Hopp til innhold

- Vi bor jo her på grunn av naturen

Redaktør i ungdomsmagasinet Š er skremt over finnmarkingene som gjerne ofrer naturen i bytte mot arbeidsplasser.

Marit Anne Sara
Foto: Privat

– Dette er skremmende. Jeg er utrolig lei av å høre argumentet hva skal vi med naturen hvis ingen vil bo her? Det er jo på grunn av naturen at vi som bor i Finnmark faktisk ønsker å gjøre det, sier redaktør i det samiske ungdomsmagasinet Š, Marit Anne Sara.

Halvparten vil ha arbeidsplasser

En undersøkelse Infact har gjort for NRK viser at folk i nord gledelig ofrer naturen for å få flere arbeidsplasser og vekst i nord .

Og jo lengre nord man kommer - dess mer villig er man til å bytte natur mot arbeidsplasser.

Og mest villig til å gi opp naturens arv er finnmarkingen.

– Hva skal vi med all denne naturen om ingen vil bo her eller har arbeid til å livnære seg her? Jeg er for at vi skal ha arbeid nok til de som vil være i Finnmark, sier Randi Karlsen i Hammerfest.

Undersøkelsen viser at hver tredje person både i Nordland og Troms er enig med Karlsen. I Finnmark mener nesten halvparten av befolkninga at inngrep i naturen er greit – så lenge det betyr flere arbeidsplasser.

– Arbeid ikke nok

Redaktøren i ungdomsmagasinet ser at Finnmark trenger arbeidsplssser, men hun tror ikke arbeidsplasser i seg selv er nok til å få folk til å bli boende i Finnmark.

– Ofrer vi naturen er det derimot ikke noe som tilsier at man skal velge det kalde nord framfor en hvilken som helst annen by lengere sør i verden, sier Marit Anne Sara.

Drive i samsvar med naturen

Sara tror at folk som ønsker å bo i Finnmark og Nord-Norge er villig til selv å utvikle bærekraftige næringer og arbeidsplasser.

Hun trekker fram et nytt entreprenør-prosjekt som skal settes i gang i Barentsregionen. Her skal ungdom lære å etablere og drive foretak i samsvar med naturen og primærnæringene.

– Det er den her type arbeidsplasser vi må tenke på i framtiden, da tror jeg vi klarer å ta vare på alt det fine vi har her i nord, mener hun.


Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK