Hopp til innhold

Ser etter andre modeller for tilpassede helsetjenester

Nord-Salten ordførerne, Tysfjord, Hamarøy og Steigen (STH-utvalget) ser i samråd med sametingsrådet etter andre modeller for hvordan ivareta lulesamenes behov for tilpassede helsetjenester.

Rolf Steffensen

Hamarøy-ordfører Rolf Steffensen fra feiringen av samenes nasjonaldag på Árran - lulesamisk senter i går.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Det forteller Hamarøy-ordfører Rolf Steffensen.

Tidligere i uka orienterte han kommunestyret i Hamarøy kommune om Hamarøy kommunes befatning med Tysfjord kommunes forprosjekt – Tverrkulturelt Distriktsmedisinsk senter på Drag (TDMS).

Der vektla Steffensen blant annet at Hamarøy kommune i perioden fra 2007 fram til i dag ikke har mottatt en eneste formell henvendelse fra Tysfjord kommune der Hamarøy kommune har blitt invitert inn som en reell samarbeidspart i prosjektet.

I kommunestyret sa Steffensen følgende:

"Sammen med sittende Sametingsråd har STH-utvalget startet opp en dialog der vi nu søker å finne forhåpentligvis en litt annen tilnærming der behovet for likeverd kan bli ivaretatt blant annet gjennom kompetansetilførsel og større samhandling mellom kommunene og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten uten endring av grunnleggende strukturer og dermed også store nyinvesteringer i form av bygg slik som dette prosjektet som har vært presentert til nu har forespeilet.”

– Ingen strukturendringer

Hamarøy har nå som en av de tre kommunene i STH-utvalget startet opp sammen med sittende Sametingsråd en prosess der de søker å finne en annen tilnærming til hvordan behovet for likeverd kan bli ivaretatt.

I følge Hamarøyordføreren skal dette skje uten endring av grunnleggende strukturer og dermed også uten store nyinvesteringer i form av bygg slik som prosjektet TDMS har forespeilet.

Overfor NRK utdyper han dette slik:

– Likeverdige helsetjenester for alle og i denne sammenhengen den samiske befolkningen er ikke på plass i tilstrekkelig grad. Så selv om Tysfjord har avsluttet sitt prosjekt så er ikke saken avsluttet. Spørsmålet om likeverdige helsetjenester er like aktuelt som før. Alle i det politiske miljøet utenfor Tysfjord har vært opptatt av saken og har sett hvilken dreining saken har fått, og hvor fokuset har vært lagt. Det har i stor grad vært lagt på å bygge en institusjon, der også det å tilføre tjenesten fra nabokommunene var en del av det. Det merker vi det er en stor uro på både i Hamarøy og Steigen, kanskje aller mest i Steigen, sier Steffensen.

Ordførerne skal derfor i dialog med Sametingsrådet se om det finnes andre modeller som kan ivareta samenes behov for tilpassede helsetjenester.

– Kan det finnes andre modeller der vi likevel kan komme finne fram til Tverrkulturelt distriktsmedisinsk helsesenter med en litt annen modell? Det er det vi nå prøver å finne ut av, forteller Steffensen.

Hvilke andre modeller dette er vil Hamarøyordføreren ikke si noe om i dag selv om han har gjort seg noen tanker om det personlig.

– Vi har ikke kommet langt i tenkningen om hva dette skulle kunne bli. Og jeg vil ikke her si noe om hva mine tanker er om dette for de vil ikke være verdt noe før de kommer i sin rette sammenheng. Men dette skal jeg ta med meg i møtet med Sametingsrådet. Jeg synes det er kjempeflott at sametingsrådet nå sier at de ønsker å bidra for å skape en annen bevegelse i saken enn det som har vært, sier Steffensen.


Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK