Hopp til innhold

Savio-stipeanda dahkkon bálkkašupmin

Savio-stipeanda, maid ovdal leat addán govvadáiddáriidda, lea dál mearriduvvon Savio-bálkkašupmin. Ruhtaárvu lea de lassánan 90 000 ruvnnus 150 000 ruvdnui. Sápmelaš govvadáiddár Geir Tore Holm oažžu vuosttaš bálkkašumi.

Dáiddár Geir Tore Holm

Dáiddár Geir Tore Holm oažžu John Savio-bálkášumi. Ovdal lei vejolaš oažžut Savio stipeandda. Dál lea dát dahkkon bálkášupmin.

Foto: Brita Åse Norlemann

Norgga Billedkunstneres hjelpefondda jođiheaddji Hege Imerslund muitala iežaset dahkan Savio-stipeandda Savio-bálkkašupmin, dainna hálidit dahkat sámi govvadáidagiid eanet oainnusin. Son lohká iežaset Billedkunstneres hjelpefonddas gávnnahan ahte sámi dáidda maid ánssáša bálkkašumiid nu go earáge dáidagat. Sii han juhket maid olu eará bálkkašumiid, nugo čákčačájáhusa- ja dáidda-giehtaduodjebálkkašumiid.

Lokten ruhtaárvvu go dahke stipeandda bálkkašupmin

Ovdal lea Savio-stipeanda leamaš 90 000 ruvdnu, ja dál go sii dan lea dahkan bálkášumpin de leat sii lasihan ruđa dasa, dál leat bálkášupmi 150 000 ruvdnu.

Geir Tore Holm válljejuvvon oažžut vuosttaš háve bálkkašumi

Hege Imerslund muitala sis lea leamaš juriija mii lea válljen árvaluvvon dáiddáriid gaskka Geir Tore Holm oažžut John Savio-bálkkašumi. Ja de leage juriija bargun dalle muitalit manne sii leat válljen Holma oažžut vuosttaš Savio-bálkašumi. Dan muitalit dalle go bálkkašupmi geigejuvvo. Dáiddár Geir Tore Holm gal illuda go sutnje leat mearridan addit dán 150 000 ruvnnu sturrosaš bálkkašumi.

Son mieđiha leat gutnin oažžut dan vuosttas Savio-bálkkašumi. Dát duođai movttiidahttá bargat ain viidáseabbot. Son maid illuda dainna go John Savio namas lea ásahuvvon bálkkašupmi, ja somá lea go dál 100 jagi maŋŋil su jápmima ásahuvvo bálkkašupmi mainna dálá dáiddáriid bálkkášuhttet.

Geir Tore Holm lea olmmáivággilaš

Holm lea Romssa -gávpogis riegádan ja bajásšaddan Gáivuonas. Dál son ássá ja bargá Ringstad doalus Skiptvedtas, Østfoldas, ovttas guimmiinis Søssa Jørgensenain, songe dáiddár.

Vuosttaš sámi ámmát govvadáiddár

John Savio elii 1902 rájes 1938 rádjai. Son lei Mátta-Várjjagis eret, ja lei vuosttas Norgga beale sápmelaš gii šattai ámmát govvadáiddárin. Su dovdoseamos dáidagiid gaskkas leat boazodoalu, Finnmárkku luonddu ja sámi beaivválaš eallima govvádusat. Sus lei oanehis dáiddaeallin, go son jámii 36-jahkásažžan.

Holm lea sápmelaš

Geir Tore Holm muitala iežas leat sápmelažžan, muhto ii son leat goassige oahppan sámegiela hállat, go suinna eai gal hállan sámegiela dalle go son bajásšattai Gáivuonas, son gulai gal vuorrasat olbmuid sámásteamen, ja nu son ádde gal sámegiela muhtin muddui.

Geir Tore Holm oažžu bálkkašumi čakčamánu 3. beaivvi Tromssas.

Geir Tore Holm oažžu John Savio-bálkášumi, son illu og stipeanda lea dahkkon bálkášupmin.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK