Hopp til innhold

Legger frem «veikart» for samisk næringsliv

Regjeringa legger frem et «veikart» for samisk næringsliv, og lover at de skal satse på utvikling i Sápmi.

Jan Christian Vestre

Sametingsråd Berit Marie P. E. Eira sammen med næringsminister Jan Christian Vestre på Sápmi Business Conference.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Loga sámegillii.

– Jeg har alltid vært fascinert av samisk næringsliv, og er helt overbevist om at det finnes et stort potensial for å utvikle det.

Det sier nærings- og fiskeriminister Jan Christian Vestre (Ap).

Onsdag la han frem et «veikart» for samisk næringsliv på Sápmi Business Conference i Kautokeino.

– Det betyr at vi skal løfte det samiske næringslivet.

Sametinget og Næringsdepartementet går dermed i gang med å lage et offensivt veikart med nye tiltak, forklarer Vestre.

Næringsministeren forteller at de vil be om innspill fra det samiske næringslivet til å komme med innspill, og vil presentere veikartet med tiltak i løpet av høsten.

– Det vil handle om alt fra å få flere samiske bedrifter, få dem til å vokse og kunne ansette flere, eksportere mer, bygge ned grensehindringer, få lettere tilgang til kapital og kompetanse, merkevarebygging og mye annet, sier han.

Ligger det allerede nå penger klart til å utvikle disse tiltakene?

– Det skal jeg sørge for å få på plass. Jeg mener at staten må bidra mer. Når det er så mange spennende prosjekter på gang, innenfor reindrift, reiseliv, mat og kultur, duodji, mat og kultur så må vi også bidra med å gi et ekstra «puff», det skulle egentlig bare mangle, sier ministeren.

– Spent

En av deltakterne på konferansen er Anders Wiik-Bongo.

Han drifter «Arctic Lavvu», som produserer lavvoer. Hans bedrift har måttet redusere fra 18 til åtte ansatte, blant annet på grunn av utfordrende priser i samfunnet.

– Det er bra det blir satt fokus på det. Men det er den faktiske handlingen som vil vise hva resultatet av veikartet blir, så jeg er spent på det, sier han.

Anders Wiik-Bongo Arctic Lavvu

Anders Wiik-Bongo er samisk næringsutøver. Han synes tanken er god, men at det er handling som til sist vil vise om veikartet vil ha verdi.

Foto: Eilif Andreas Aslaksen / NRK

– Hvor lenge kan du vente på penger fra veikartet?

– Vi er jo fortsatt her, så vi klorer oss fast, men penger skulle vi helst hatt så snart som mulig. Helst i går, sier han.

Sametingspresident Silje Karine Muotka er i Roma på FN-møte, men sier til NRK at hun er fornøyd med at planen om veikartet er lansert.

– Det innebærer en større satsing på samiske næringer, og det vil forhåpentligvis gi et løft.

Selv om hverken ministeren eller sametingspresidenten vil gå ut med hvor mye midler det er snakk om ennå, er hun optimistisk.

– Det finnes så mange muligheter i Sápmi som våre bedrifter har sett og benytter seg av, og jeg ser fremtiden for samisk næringsliv som lys, spesielt når vi får veikartet på plass, sier hun.

Silje Karine Muotka

Sametingspresident Silje Karine Muotka ser med optimisme på fremtida til samiske næringer.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Vil finne løsninger

Reindrift og arealinngrep har skapt steile fronter de siste årene.

Noen betegner reindrifta som en «bremsekloss» for annen næring, men det er hverken næringsministeren eller sametingspresidenten enig i.

– Verden er ikke svart-hvit. Jeg tror på dialog og å forsøke å finne løsninger. Arealkonflikter er en utfordring, men jeg er helt sikker på at vi skal klare å finne løsninger, sier han.

Han får støtte av sametingspresidenten.

– Jeg mener ikke reindrifta er noen hindring, tvert om. Det er ikke bare en næring, men en språk- og kulturbærer for det samiske.

Vestre sier han mener reindrifta er viktig, og at man i fremtida må kunne finne egnede områder for å legge kraftsatsing på, der man kan unngå konflikt med reindrifta.

Les også Nils har kjempet mot gruva Nussir siden starten: – Vårt land er ikke til salgs

Nils Mathisen Utsi

Korte nyheter

  • Ny rapport viser at språket i reindrifta har blitt dårligere

    Sametinget gir ut årlig en rapport om situasjonen for samisk språk i Sverige. Hvilke tiltak som er gjort og
    hvordan språkene utvikler seg. Språkrapporten viser at reindrifta ikke lenger er den sterke språkarenaen slik den var tidligere.

    Dette bekrefter reindriftutøver og leder i Semisjaur-Njarg fjellsameby i Sverige Anders Erling Fjällås.

    – Da jeg var barn, var det mest samisk man hørte på fjellet, men nå er det svensk. Og jeg er ikke så gammel, det er nok 30-40 år som har gått. Nå prates det svensk ispedd samiske ord. Man hører enkelte ord, men ikke språket. De som snakker språket blir bare eldre og eldre. Det er noen unge som har begynt å lære seg pitesamisk. Men det er veldig få i dag som snakker pitesamisk.

    To som jobber for å bevare samiske språk, mener situasjonen er alvorlig.

    – Det er en alvorlig situasjon fordi reindriften ikke lenger er en språkbærer. De naturlige ordene fins i naturen. Det er der samisk språk lever og hvor vi bygger under det samiske. Jeg syns situasjonen er alvorlig, sier leder i Giellagáldu Per-Eric Kuoljok.

    – Det viser hvordan språksituasjonen er i det samiske samfunnet. Stadig færre kan lese, skrive og snakke samisk. Vi må finne nye arenaer, sier ordfører i svenske Sametingets språknemnd Ulla-Karin Sarri.

  • Støre: – Hensynet til samiske interesser vil alltid være et helt sentralt spørsmål

    Regjeringen planlegger å elektrifisere gassanlegget på Melkøya. Den planlagte 420kw-linjen går blant
    annet gjennom Fálá reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark.

    Distriktets leder Áslat Ánte Sara sier dette vil ha store konsekvenser for dem.

    – Fálá har allerede mistet mye arealer, vi har ikke råd til å miste mer. Vi trenger land hvis vi skal overleve i fremtiden, sier Sara.

    Kraftutbyggingsplanene i Vest-Finnmark bekymrer sametingspresident Muotka. Hun frykter at det kan skje nye Fosen-lignende menneskerettighetsbrudd i reinbeitedistriktene Fálá og Fiettar.

    I går møttes statsminister Jonas Gahr Støre og sametigspresident Silje Karine Muotka i et uformelt lunsjmøte. Temaet var oppfølgingen av Fosen-saken og hvordan man i fremtiden skal unngå å bryte menneskerettighetene.

    Støre garanterte under møtet at han skal gjøre alt for å unngå at samenes menneskerettigheter brytes i fremtiden.

    – Jeg er fornøyd med at statsministeren bekrefter at man gjør alt for å forebygge menneskerettighetsbrudd. Det er veldig viktig og jeg tror at det er et stort og nødvendig skritt i kjølvannet av Fosen-saken, sier Muotka.

    Leder i Fálá reinbeitedistrikt synes Støres løftet er bra, men han tror ikke helt på det.

    – Det er jo kjempe bra hvis det holdes at det ikke vil skje flere menneskerettighetsbrudd i reindriftsområder. Det ville gi trygghet for reindrifta. Men jeg vet ikke om man skal tro på det. Man må bare vente og se hvordan det blir i fremtiden.

    Statministeren sier til NRK at det var et godt og nyttig møte.

    – Vi hadde et godt og nyttig møte der vi diskuterte flere saker. Både sametingspresidenten og jeg er opptatt av at vi må styrke tilliten mellom myndighetene og den samiske befolkningen. Jeg forsikret at jeg, og regjeringen, skal gjøre alt vi kan for å unngå framtidige menneskerettighetsbrudd. Det er viktig å ta lærdom av Fosen-saken, sier Støre.

    Og når det kommer til regjeringens kraftutbyggingsplaner er det kommet mange tiltak som skal ivareta samiske interesser, forteller han.

    – Regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi inneholder mange tiltak som skal sørge for å ivareta reindriftens interesser i kraftutbyggingssaker. Når Energidepartementet eller NVE skal behandle konkrete saker om nytt kraftnett eller ny kraftproduksjon i Finnmark, vil de skaffe seg kunnskap om samiske interesser og sørge for grundige konsultasjoner. Hensynet til samiske interesser vil alltid være et helt sentralt spørsmål ved konsesjonsbehandling i samiske reinbeiteområder, sier Støre.

  • Musikk viktig for henne da hun skulle lære seg samisk

    Lågå julevsábmáj.

    Musikk ble viktig for Kajsa Balto da hun skulle lære seg samisk. Hun tror at samisk sang i musikktimene på skolen kan få flere til å lære seg språket.

    – Samiske sangtekster er veldig lette å lære seg. Så vil jeg tro at det er bra måte å øve lyder og uttale på. Musikk har for meg vært en måte å styrke mitt eget språk, sier Balto.

    På Alstad ungdomsskole i Bodø går det mest i engelske og norske låter i undervisningen. Men de tror musikk kan være til god hjelp for å lære samisk.

    – Jeg tror det er lettere enn å lære bare ved å skrive og lese hele tiden, sier Erik Cornelius Aira Amundsen

    – Det hadde vært kult, legger han til.

    Dette får støtte fra forskerhold. Nora Bilalovic Kulset er musikkforsker ved NTNU. Hun mener sang er nyttig for å lære et nytt språk.

    – Du lurer språket inn i hjernen. For du øver deg på språk uten å vite det. Og det er tusenvis av fordeler med å synge når du skal lære deg et språk, sier Kulset.