Hopp til innhold

Aldri har Offroad Finnmark vært tøffere

Offroad Finnmark er historie for i år, men er fortsatt friskt i minne hos utøverne. Aldri før har sykkelrittet vært så tøft som i år, noe Porsanger jenta Rakel M. Birkeli (21) fikk kjenne på.

Team Rakafant og Rakel etter målgang

Kim Eirik Holmgren, Rakel M. Birkeli og Bjørnar Aronsen etter målgang i klassen 300km i sykkelrittet Offroad Finnmark.

Foto: Privat

Det var hele 11 nasjoner som deltok i Offroad Finnmark i år. Interessen for det tøffe terrengsykkelrittet som strekker seg over Finnmarksvidda er økende.

Syklet raskere enn mange av mannfolka

I OF300 mix-klassen var det kun 12 lag som gjennomførte. «Team Rakafant og Rakel» bestående av Bjørnar Aronsen, Kim Eirik Holmgren og Rakel Birkeli kom seirende i mål med tiden 23 timer og 6 minutter og ble blant topp ti totalt i 300km klassen. Det var første gang laget deltok i Offroad Finnmark.

«Det høres jo helt sykt ut, at man satt på et sykkelsete i et døgn. Men det gikk veldig greit, man blir så gira!»

Rakel M. Birkeli

– Det var et tøft løp, men veldig spennende og artig. Det var unikt å se Finnmarksvidda på den måten og så mye i løpet av et døgn. Det var veldig artig at så mange var med å konkurrerte mot hverandre, forteller Birkeli.

Rakel Birkeli

Rakel M. Birkeli.

Foto: Privat

Den godt trente 21 åringen forteller at det var kun de første milene som gikk fort, det var kamp om å komme seg fort fram for å få en god plassering før de kunne finne en jevn marsjfart. Det var først da hun fikk tid til å nyte den vakre villmarka Finnmark har å by på.

– Det var så flott å sykle over vidda, spesielt fra Alta til Tutteberget. Vi fikk sett midnattssola og himmelen som sto i brann, det var kjempe vakkert! Vi sa jo flere ganger at <<Herregud, vi må jo huske å nyte det her>>. Jeg sa at vi skulle hatt et kamera, men da ble jeg satt på plass av lagkameraten min Kim Eirik Holmgren «Herregud, vi er jo ikke på søndagstur» sa han, ler Birkeli.

Hør intervjuet med Rakel Birkeli fra 'Geasseradio' her.

Når det skriker stopp!

På grunn av mye nedbør har løypene vært bløte og tunge. Daglige leder i Offroad Finnmark, Jørund Greibrokk, forteller at rytterne har all grunn til å være stolte over seg selv.

– Det har vært spesielt tøft i år! De trilte aldri, de ble bare sugd fast i den våte marka. De som gjennomførte rittet er noen hardhauser for å si det mildt, noen skikkelige seiginger!

Jørund Greibrokk

Daglig leder av Offroad Finnmark, Jørund Greibrokk.

Foto: Astrid Krogh / NRK

Hva som kreves av utøverne?

– Det kreves mange ting! Alle har tunge perioder underveis i dette løpet, så det kreves at man har en tankegang som sier at nå skal jeg fortsette selv om kroppen, hodet og alt skriker stopp! God planlegging og gode forberedelser kreves også, ellers er det umulig å komme igjennom løypa. Forteller Greirbokk til NRK.

Jørund Greibrokk er svært fornøyd med årets ritt, selv om det har vært den tyngste hittil. Hør intervjuet her.

«Reinkjøtt er det beste man kan spise når man er i et sånt rent fysisk utfordrende situasjon. Mye proteiner, vitaminer, mye sentrale mineraler. Absolutt det beste man kan få under sånn her type løp.»

Jørund Greibrokk

Team Rakafant og Rakel

<<Team Rakafant og Rakel>> underveis i terrengsykkelrittet Offroad Finnmark 300km.

Foto: Privat

Rakel Birkeli forteller at hun er ikke sikker på hvor hun fant motivasjon nok til å fullføre løpet.

– Jeg er vel kanskje sterk psykisk og er vant til å trene mye som jeg har gjort hele livet. Også er det nok det med å være flink til å spise. Når blodsukkeret faller drastisk det er da man virkelig møter veggen og syns det er psykisk tungt i tillegg til fysisk, forklarer hun.

Blitt spådd lysende fremtid innenfor sykkelsporten

Da «Team Rakafant og Rakel» kom i mål i Alta sentrum spådde speakeren en lysende karriere for Rakel innen sykkelsporten.

Team Rakafant og Rakel

Her kommer <<Team Rakafant og Rakel>> i mål.

Foto: Privat

– Jeg tenker at det hadde vært utrolig artig om det hadde skjedd, at jeg hadde klart å hevde meg nasjonalt. Jeg prøver jo å satse litt nå, jeg legger veldig mye tid, energi og penger i det. Så om det hadde gått min vei så hadde jeg jo blitt kjempe, kjempe glad. Sier hun til NRK.

Se resultatene fra de forskjellige rittene her.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK