Hopp til innhold

Ii oaččo sámiiguin oktavuođa

Dovddus kanadalaš bivttashábmejeaddji Angela DeMontigny (govas) ággošii oktavuođa sápmelaččaiguin, muhto ii oktage leat vel čájehan beroštumi eamiálbmot fashiončájáhussii.

Angela DeMontigny

Ii oktage sámi bivttashábmejeaddji leat vel váldán oktavuođa daiguin geat áiggošedje lágidit stuorra eamiálbmot bivttasčájáhusa, muhto lágideaddjit eai vel vuollán.

Ii heađáštuva

 

Gordon Brinitsky

Gordon Bronitsky

Foto: Bronitsky and Associates

Moatti vahku áigi bovdii ámerihkkálaš lágideaddji Gordon Bronitsky čeahpemus sámi bivttashábmejeaddjiid searvat riikkaidgaskasaš eamiálbmot ovttasbargui. Jurdda livččii lágidit jahkásaš bivttasčájáhusa, masa maiddái sámit searvvašedje. Ii oktage leat vel váldán oktavuođa, muhto Bronitsky ii loga iežas heađástuvvat dan dihtii.

- Dákkár áššiide manná dábálaččat áigi. Dáthan lea áibbas ođđa jurdda. Fashionmáilbmái lea maid dat áibbas ođđa jurdda, ahte eamiálbmogiin maid livččii juoga fállat. Muhtin eamiálbmot bivttashábmejeaddjiide soaitá maid leat ođđa jurdda, ahte sis livččii juoga fállat fashionmáilbmái, čilge Bronitsky.

Hárjánan ahte ádjána

 

Gordon Bronitsky
Foto: Bronitsky and Associates

Gordon Bronitsky and Associates lea ámerihkkálaš fitnodat mii jagi 1992 rájes lea lágidan feara makkár kulturdáhpáhusaid mas eamiálbmot dáiddárat deaivvadit. Dál áiggošii dát fitnodat ovttasráđiid kree-indian bivttashábejeaddjiin, Angela DeMontigny, álggahit oktasaš jahkásaš fashiondoaluid eamiálbmotbivttashábmejeaddjiide. - Mun lean jo hárjánan dasa, ahte soaitá ádjánit ovdalgo juoga albmaláhkái livččii sajáiduvvan, muitala Bronitsky.

- Olbmuide ferte álo addit áiggi jurdilit ja dagalduvvot ođđa jurdagiidda. Áigi leage čoavddaášši dákkár dáhpáhusain. Jus olbmuid addá doarvái áiggi, de sii sáhttet fuobmát manne lea ávkkálaš bargat ovttas. Danne sáhttá dadjat, ahte son lea hárjánan dasa ahte ii buot álo mana nu jođánit, čilge Bronitsky.

Vuorddaša sámiid

Bronitsky lohká iežas diehttelasat loavkašuvvat jus vuosttaš eamiálbmot fashiončájáhussii ii searvvašii oktage sámi bivttashábmejeaddji, muhto son diehtá ahte Sámisge leat čeahpes olbmot. - Danne áigut joatkit ovttasbarggu bivttashábmejeaddjiiguin eará sajiin máilmmis. Ja de dasto doaivvošeimmet, ahte sámi bivttashábmejeaddjit maid goasnu fuobmášivčče ávkki dákkár ovttasbarggus, doaivvošii Bronitsky.

- Oainnat jus dát galggašii doaibmat, de ii leat ávki dušše oktii lágidit dákkár doaluid. Dákkára fertešii lágidit juohke jagi, vai šattašii dego juogalágán festiválan. Jus sámit man nu sivaid geažil eai searvva vuosttaš dahje nuppi jagi, de livččii sávvamis sii searvvašedje goalmmát jagi, lohká Bronitsky. Su diehtu sámi bivttashábmejeaddjiide lea dát: Jus navddát iežat doarvái čeahppin, de berrešit searvat dása.

GULA GORDON BRONITSKY JEARAHALLAMA

Loga maiddái:

  Searvvašii áinnas mohtačájáhussii

  Hálida sámiiguin oktavuođa

Bovdejit sámiid eamiálbmot mohtadoaluide

 

 

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP