Hopp til innhold

Samiske tall forteller 8: Avdekket lovbrudd i samiskopplæringen i Nordland og Oslo/Akershus

En gjennomgang av Fylkesmannsembetenes tilsynsrapporter fra tilsyn med samiskopplæringa viser lovbrudd ved alle tilsyn i Nordland og Oslo/Akershus. Det kommer fram i rapporten «Samiske tall forteller 8», som ble offentliggjort i dag.

Matematikkbok på samisk

Illustrasjonsbilde: Matematikkbok på samisk

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Utdanning og forskning er hovedtema i årets artikkelsamling «Samiske tall forteller 8», og temaene er valgt fordi de er veldig aktuelle nå.

I årets rapport har 1. amanuensis Torkel Rasmussen ved Samisk høgskole sett på utviklingen i elevtallet i samisk første- og andrespråk i grunnskolen. Han har også tatt en gjennomgang av fylkesmannsembetenes tilsynsrapporter.

Torkel Rasmussen

Torkel Rasmussen, 1. amanuensis. Samisk høgskole Kautokeino

Foto: NRK

Samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven har vært et prioritert område for tilsyn med grunnskolen og den videregående opplæringen siden 2009. Fylkesmannsembetene utførte 14 tilsyn med opplæringa i samiske språk i perioden 2012 til juni 2015. Disse tilsynene ble holdt i fylkene Oslo og Akershus, Sør-Trøndelag, Nordland og Finnmark. 13 tilsyn gjaldt grunnskolen og ett tilsyn en videregående skole.

En gjennomgang av Fylkesmannsembetenes tilsynsrapporter fra tilsyn med samiskopplæringa viser lovbrudd ved alle tilsyn i Nordland og Oslo/Akershus. I Finnmark er alle tilsynsrapportene udelt positive. Det har ikke vært gjennomført tilsyn med samiskopplæringa i andre fylker de siste fire årene, noe som leder i analysegruppa for Samiske tall forteller Jon Todal synes er ille.

Flest lovbrudd som gjaldt kravet om å utarbeide skriftlige rutiner

Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte fem tilsyn med samiskopplæringa i 2012. Tilsyn ble gjennomført i Oppegård, Oslo, Rælingen, Skedsmo og Ås kommune. Alle de fem tilsynene ble avsluttet med pålegg om retting.

Det ble avdekket flest lovbrudd som gjaldt kravet om å utarbeide skriftlige rutiner som sikrer at:

  • kommunen får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer når det gjelder opplæring i samisk
  • det foreligger rutiner for at informasjonen blir vurdert i forhold til lovkravene
  • det settes inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene
  • myndigheten som er delegert til rektor tas inn i delegasjonsreglementet,
  • kommunenes system sikrer at elever med rett til opplæring i samisk får minste årstimetall, at kommuner sørger for at elev/foresatt får velge mellom samisk som førstespråk og samisk som andrespråk
  • kommunen må sørge for at skolene som benytter Skype/internett i forbindelse med fjernundervisning, har stabile tekniske løsninger.

Det er også avdekket en del lovbrudd i tilknytning til kontrollområdene som omhandler:

  • kravet om å utarbeide skriftlige rutiner som sikrer at alle som har oppgaver knyttet til samiske elevers rettigheter har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevant
  • krav om at det foreligger dokumentasjon på at det er innhentet foreldresamtykke ved fritak fra andre fag for elever på barnetrinnet
  • at kommunen må sørge for at elever som har rett til opplæring i og på samisk får velge mellom språkene nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

Fire tilsyn i Nordland

Samiske tall forteller 8

Rapporten Samiske tall forteller 8, kommentert samisk statistikk 2015

Foto: Åse Pulk/NRK

Det er utført fire tilsyn med samisk opplæringa i Nordland fylke. Alle tilsyn startet i 2013 og ble avsluttet i 2014.

Tilsyn er utført i Rana, Narvik, Evenes og Saltdal kommune. De befinner seg utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, og regnes ikke som samisk distrikt. Utenfor samiske distrikt har alle samer i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Dette betyr at disse kommunene plikter å gi samer i grunnskolealder opplæring i samisk uavhengig av gruppestørrelse.

Fylkesmannen avdekket lovbrudd i forbindelse med samiskopplæringa i alle de fire kommunene de førte tilsyn med. Færrest lovbrudd ble avdekket i Evenes kommune som ikke sikret samiske elevers rettigheter til forskriftsmessig fag- og timefordeling og minste årstimetall.

Hadde ikke forsvarlig system

Kommunene Rana, Narvik og Saltdal hadde ikke et forsvarlig system for å avdekke, vurdere og følge opp om opplæringslovens krav til opplæring i samisk ivaretas.

Narvik kommune sikret heller ikke samiske elevers rettigheter til forskriftsmessig fag- og timefordeling og minste årstimetall. Skoleeier hadde ikke en skriftlig avtale med fjernundervisningstilbyder som avklarte ansvaret for læreplankrav, vurdering, lærerkompetanse, organisering av opplæringa og rapportering til skoleeier.

Saltdal kommune oppfylte ikke opplæringsloven § 6-2 i henhold til informasjon om retten til å velge språkform: nord-, lule- eller sørsamisk, og retten til opplæring i samisk ble ikke innfridd med det omfang lov og forskrift foreskriver.

Kommunene ble pålagt å rette opp en rekke feil og mangler innen en tidsfrist.

Offentliggjøring av Samiske tall forteller 8

Offentliggjøring av Samiske tall forteller 8 i Alta

Foto: Åse Pulk/NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK