Hopp til innhold

Tana betaler låneavdrag på Sameskolen med språkpenger

Tana kommune har i 2007 brukt 3,062 millioner kroner av samiske språkmidler til å betale bankrenter, låneavdrag og driftsutgifter på bygg.

Deanu sámeskuvla/ Sameskolen i Tana
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– En heller tvilsom transaksjon, mener lederen i kontrollutvalget, Alf Steinar Børresen.

Nå har kontrollutvalget innkalt kommuneadmistrasjonen til høring.

– Vi ønsker å få en klarhet i om kommunen har noen lovhjemmel til å bruke samiske språkpenger til bankrenter, - låneavdrag og driftsutgifter på bygg.

Fem millioner kroner

Kommunestyret vil bli orientert om saka på førstkommende kommunestyremøte, den 19. juni. Det er opposisjonspartiene som tidligere i år har bedt kontrollutvalget å finne ut om kommunen bruker språkpengene etter forutsetningene.

Sametignet har de siste årene gjennomsnittlig bevilget cirka fem millioner kroner hvert år i tospråklighetsmidler til Tana kommune. Midlene skal brukes til å gjøre kommunens tjenestetilbud tilgjengelig også for samisktalende.

– Jeg kan bekrefte at rapporten som vi har mottatt, viser at kommunen har betalt 2,085 millioner kroner i renter og avdrag på lån på Sameskolen i Tana. I tillegg har kommunen brukt cirka 825.000 kroner til drift av samme skole og 144.000 til drift av Seida barnehage, forteller Alf Steinar Børresen.

Selv om kommuneadministrasjonen mener at dette er innenfor forutsetningene som Sametinget har stilt, så er kontrollutvalget i tvil.

– Også Sametingets administrasjon deler kontrollutvalgets syn, forteller Børresen.

– Kommer barna til gode

Tana kommune har i stor grad valgt å anvende tospråklighetsmidler på tiltak som kommer barn og unge til gode.

– Dette er også bagrunnen for at Tana har valgt å etablere en egen sameskole på tross av at kommunen har tilstrekkelig med skoler for å ivareta det til enhver tid eksisterende elevgrunnlaget. Skolen rekrutterer elever fra et område som i utgangspunktet dekkes av andre skoler. En har valgt å satse på dette i så stor grad at man har bygd en helt ny skole, skriver kommuneadministrasjonen i sin rapport til Øst-Finnmark kommunerevisjon.

Sameskolen i Tana/ Deanu sámeskuvla ble tatt i bruk høsten 2003 i kommunesenteret Tanabru. Oppføring av selv bygget har en beregnet kostnad på cirka 24,5 millioner kroner.

– Tvilsomt

Sametingspresident Egil Olli mener det er meget tvilsomt om kommunene kan bruke samiske språkpenger til bankrenter, - låneavdrag og til drift på kommunale bygg.

– Men før jeg kan svare helt bastant, må vi sette oss nærmere inn i saka, svarer Egil Olli.

Han forteller at Sametinget skal ha møte med Tana kommune etter sommerferien om saka.

Egen språkplan

Tana har vedtatt en språkplan, som danner grunnlaget for tospråklighetsarbeid i kommunen. Hovedmålet er å skape reell likestilling mellom samisk og norsk språk.

I rapporten som er er sendt til Øst-Finnmark kommunerevisjon går det frem at cirka 50 prosent av tospråklighetsmidlene fordeles på kommunens virksomheter for der å ivareta samisk språklige brukere.

– De resterende 50 prosentene disponeres av språkavdelingen. 20 prosent går til Samisk språksenter. Kommunen har i tillegg valgt å sette av en sum som fordeles på prosjekter innen de ulike virksomehter etter søknad.

Korte nyheter

  • Ohcalan veahki sámevaši vuostá

    Sámediggeráđis Runar Myrnes Baltos lei ikte čoahkkin kultuvra- ja dásseárvoministtarin Anette Trettebergstuen. Fáddá čoahkkimis lei sámi vašši ja cielaheapmi mii lea čuožžilan maŋŋel Fovsen-miellačájeheami Oslos muitala Runar Myrnes Balto:

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg