Hopp til innhold

– Beklagelig når forlaget må permittere ansatte

– Samiske forlag bør heller få flerårige oppdrag enn å leve i uvisshet fra år til år, sier Aps parlamentariske leder Vibeke Larsen.

Vibeke Larsen

- Vi må finne en bedre ordning for forlagene, sier Aps parlamentariske leder Vibeke Larsen.

Foto: Arbeiderpartiet

Sametingspolitikeren synes det er svært beklagelig at ČálliidLágádus eller Forfatternes Forlag i Karasjok og Tana må permittere ansatte, fordi de ikke fikk midler til å utvikle digitale læremidler.

Forlaget hadde søkt om 10 millioner kroner fra Sametinget for å produsere digitale læremidler. Søknaden ble imidlertid avslått.

- Dessverre er sametingssystemet slik at tilskudd deles bare ut èn gang i året, så forlagene må nok føle -at de driver og spiller bingo. De samiske forlagene lever nå i uvisshet år etter år om de får støtte eller ei, sier Larsen.

Halvparten av staben permitteres

– Permitteringsvarselet vil berøre halvparten av de ansatte. Noen vil bli permittert nå til høsten, fra og med august eller september. Flere av våre ansatte er lærebokforfattere. Siden vi ikke får støtte til lærebokprosjekter, så er det disse som må ut i permisjon. Det er veldig beklagelig, sier styreleder Harald Gaski.

ČálliidLágádus har ti ansatte. Forlaget ser på som sin hovedoppgave er å produsere læremidler, faktabøker og skjønnlitteratur.

Mister kompetanse

Usikker økonomi og manglende bevilgninger kan skape store ringvirkninger for de forlagene som er avhengige av både årlig produksjonsstøtte og støtte til bokproduksjoner.

– Nå jobber forlagene med ett års perspektiv som betyr at de får midler det ene året og andre året kan de få avslag, forteller Larsen.

Hun er redd for at forlagene kan miste den solide kompetansen, fordi de ansatte ikke vil jobbe lenger under usikre forhold.

– Vi ser at de søker seg vekk fra læremiddelproduksjon til faste jobber, sier Larsen.

Hun forventer at Sametinget jobber videre med saken for å finne en løsning som gir bedre rammevilkår.

Postkassesystemet lite utviklende

– Systemet er postkassestyrt som betyr at Sametinget fikk inn søknader for 67 millioner kroner og har bare en pott på 17 millioner kroner, så derfor må læremiddelpotten økes betraktelig, sier Larsen.

ČálliidLágádus synes det er svært beklagelig at Sametinget ikke prioriterer samiske forlag, men gir støtte til et norsk forlag- hva synes du om dette?

– Jeg synes også det er svært beklagelig, men har stor forståelse for at sametingsrådet velger å prioritere bl.a. lulesamiske læremiddelproduksjoner, så derfor må vi heller finne nye og bedre løsninger for fremtiden, sier Larsen.

– Sametingsrådet kommer til å vurdere hvordan man skal endre læremiddelarbeidet, slik at man sikrer mere forutsigbarhet for forlagene. Vi kommer til å vurdere om man skal ha langsiktige avtaler med forlagene, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

Utdanningsdirektoratet bekrefter til NRK Sápmi at de har fått inn en søknad fra ČálliidLágádus, men kan ikke si noe mer om innholdet pga. ferieavvikling.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK