Hopp til innhold

Samisk språk blir brukt mer i kirkelig sammenheng

Det kommer frem i Samiske tall forteller 8 som lanseres i Alta torsdag 15.oktober. Utdanning og forskning er hovedtema i årets artikkelsamling.

Kautokeino kirke norsk og samisk flagg
Foto: Ewa-Mari Hedman

Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med samisk statistikk. Denne boken er den åttende i rekken av Samiske tall forteller. Den første ble lansert i 2008.

Utdanning og forskning hovedtema

Utdanning og forskning er hovedtema i årets artikkelsamling, og temaene er valgt fordi de er veldig aktuelle nå.

I årets bok har Torkel Rasmussen ved Samisk høgskole sett på utviklingen i elevtallet i samisk første- og andrespråk i grunnskolen. Tom Granseth drøfter gjennomstrømmingen av elever i den videregående opplæringen i samiske område. Kevin Johansen ser på bruken av fjernundervisning i samiskopplæringen gjennom ti år. Lene Antonsen har en artikkel om voksenopplæringen i samisk ved språksentrene. Kari Morthensen har sett på planer, bevilgninger og resultat fra med 40 år med satsing på samisk forskning i forskningsrådene. Tore Johnsen skriver om endringer i bruken av samisk språk i Den norske kirken. Magritt Brustad og Torill H. Lauritsen har sett på tannhelsen og tannlegedekningen i Finnmark og i de samiske områdene.

I hver utgave av Samiske tall forteller er det også en samleartikkel om ulike tema for å gjøre det mulig å følge endringer innenfor flere samfunnsområder.

Mer samisk i kirkelig sammenheng

Én av funnene i årets statistikk er at samisk språk blir brukt mer i kirkelig sammenheng. Det er Tore Johnsen som har skrevet artikkelen og funnet fram statistikken.

Han har sett på utbredelse, omfang og nivå på bruk av samisk språk i gudstjenester i kirken, særskilt i de tre nordligste bispedømmene siden 2012. Økningen er merkbar i alle tre bispedømmer.

God tannhelse i Finnmark

Prosjektleder Yngve Johansen forteller at selv om de fleste artiklene er omtrent i samme tema, så har de i år likevel valgt å fokusere også på tannhelsen og tannlegedekningen i Finnmark og i de samiske områdene.

– Det gjorde vi fordi det var positive funn der som viser at det går framover i Finnmark. Barna har omtrent samme gode tannhelse i Finnmark som andre steder i Norge og vi har mange tannleger også i Finnmark. Det er bra, det er en positiv artikkel.

Analysegruppa bak Samiske tall forteller 4

Analysegruppa bak Samiske tall forteller. Fra venstre; Else Grete Broderstad, Yngve Johansen, Magritt Brustad og leder Jon Todal

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Bidra til kunnskap om samiske forhold

Rapporten skal bidra til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling.

Leder for analysegruppen er professor Jon Todal ved Sámi allaskuvla/Samisk høgskole i Kautokeino. Johansen han forteller at de nå opplever større interesse for samisk statisikk enn tidligere.

– Vi ser at media og folk flest vet om dette og spør hva slags artikler det er i årets rapport. Både politikere og folk i administrasjonen i Sametinget og departementene bruker rapportene og statistikken som referanse i saksfremlegg, forteller Johansen.

Rapportene er også brukt i konsultasjoner mellom Sametinget og Regjeringen.

– Vi har fremlagt relevant statistikk når det har vært konsultasjoner. Jeg tror det er viktig med statistikk i slike sammenhenger, da kan vi vise til tall og trenger ikke å anta noe.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK