Hopp til innhold

– Har alltid vært annerledes

Elisabeth Gimsøy fra Boltås på Skånland kan takke sin avdøde samiske bestemor for seieren i TVNorge-serien «Jakten på den 6. sans».

Elisabeth Gimsøy og Tom Strømsnæss

IMPONERTE: Elisabeth Grimsøy konkurrerte mot Sonja Johansen og Sepideh Randarzan om hvem som har den mest velutviklede oversanselige gaven - og vant. Her sammen med programleder Tom Strømnæss.

Foto: TVNorge pressebilde

– Det var kjempetøft og et stort press på å hele tiden prestere for å komme videre. Jeg var veldig sliten mot slutten. Jeg vet ikke om jeg hadde gjort det igjen, sier Elisabeth Gimsøy bare et par dager etter at finalen ble sendt på TVNorge.

I helga ble det nemlig avgjort at det var den 31-årige Skånland-kvinnen som vant finalen i reality-serien «Jakten på den 6. sans». I serien skal ni personer som hevder at de er i stand til å registrere og tolke signaler som ikke oppfattes av våre fem vanlige sanser, konkurrere mot hverandre om hvem som er mest klarsynt.

Fortalte detaljer fra drapene

Elisabeth Gimsøy

Elisabeth Gimsøy har alltid visst om sine spesielle evner. – Jeg hadde ikke kontroll over dem før jeg ble voksen, sier hun.

Foto: TVNorge pressebilde

I finalen som ble sendt sist søndag, imponerte Gimsøy dommeren.

I den tredje og avgjørende oppgaven ble de tre finalistene tatt med til et idyllisk skogsområde hvor de skulle gjenfortelle hva som hadde skjedd på det aktuelle stedet hvor to unggutter hadde blitt drept og forsøkt dumpet nesten 30 år tidligere.

Deltakerne fikk ingen opplysninger om saken på forhånd, men likevel klarte Elisabeth Gimsøy å fortelle detaljer fra hendelsen som senere har fått navnet Hadelandsdrapene.

– Jeg hørte skudd og en bil som kom i stor fart allerede før jeg gikk inn i oppgaven. Da jeg skulle fortelle om det jeg følte, fikk jeg bare all informasjonen i hodet mitt. Jeg ble helt satt ut etterpå da det viste seg at nesten alt stemte, sier Gimsøy til NRK Sámi Radio.

Det er veldig imponerende, nå er jeg ikke i tvil om at det finnes en 6. sans, sa dommer og skeptiker Laila Back i finalen.

Arvet samiske krefter

Reality-serien ble for første gang sendt i 2008. Da kom den sjøsamiske sjamanen Eirik Myrhaug til finalen i «Jakten på den 6. sans». Også denne gangen var det samiske krefter i sving.

– Min samiske bestemor hadde også evner, men hun brukte dem aldri. Hun var veldig kristen, men jeg vet ikke om det var derfor hun ikke brukte dem. Det var jo en annen tid, man ble sett ned på hvis man snakket høyt om spesielle evner. Jeg fikk evnene mine av henne, sier årets mest klarsynte Elisabeth Gimsøy.

– Hvordan oppdaget du at du hadde slike evner?

– Sett i ettertid har jeg jo visst det hele livet mitt. Allerede fra jeg var liten jente har jeg kunne se ting som andre ikke ser. Da følte jeg meg veldig alene i verden. Jeg følte at jeg ikke hørte til her, sier Gimsøy, før hun fortsetter.

– Men da jeg ble voksen utviklet jeg meg som person og ble kjent med den voldsomme kraften i meg. En dag fikk jeg kontakt med min avdøde samiske bestemor, hun snakket til meg og jeg så henne. Hun oppmuntret meg til å fortsette å utvikle evnene mine. Her er jeg i dag, men jeg lærer fortsatt nye ting hver dag, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Alle deltakerne i "Den 6. sans" 2010

Alle deltakerne i årets 'Jakten på den 6. sans'. Samiske Elisabeth Gimsøy stakk av med seieren i år.

Foto: TVNorge pressebilde

Livsomveltning

Livet til den 31-årige Skånland-kvinnen er nå snudd på hodet. Flere dager har hun måttet bruke for å summe seg, først i dag har hun orket å svare på telefoner og e-post.

– Jeg savner anonymiteten. Alle vil ha en bit av deg, men det er jo hyggelig at man blir sett og akseptert for den man er, sier hun.

Som 31-åring er hun i dag stolt over sine samiske aner, men i ungdomsårene var den samiske identiteten vond. Hun har i dag ingen samiske tradisjoner og hun kan heller ikke språket.

– Men det er en del av meg. Det har formet meg til den jeg er, sier hun til NRK Sámi Radio.

Vil på trommereise med sjaman

I fremtiden kunne hun tenke seg å jobbe med dette og hjelpe mennesker. Ifølge Gimsøy er en av hennes spesialiteter reading på både mennesker og åsted.

– Jeg er åpen for alt egentlig. Jeg vil holde kurs og foredrag, jeg vil hjelpe mennesker og jeg vil reise til Finnmark der jeg skal sitte i et telt å dra på trommereise for å møte samiske sjamaner. Utvikle meg mer, selvutvikling er det aller viktigste for alle mennesker, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK