Hopp til innhold

Samisk kunstner fikk vist sin kunst ved Louvre

Gjert Rognli (50) er den første samiske kunstneren som stiller ut sitt arbeid ved det berømte kunstmuseet i Paris.

Gjert Rognli i Louvre

Gjert Rognli poserer stolt foran glasspyramiden i Louvre. – Det er stort å få vise sin kunst her, sier han.

Foto: Heidi Rognli / Privat

– Det var kjempeflott. Utstillingen er plassert under jorda, nesten rett under glasspyramiden. Det var fantastisk å komme inn der og bli tatt vel imot. For meg er dette en drøm, som gikk i oppfyllelse og det hadde jeg egentlig ikke forventet, sier Gjert Rognli til NRK.

Den samiske kunstneren bor i Oslo, men er født og oppvokst i Manndalen i Kåfjord.

Han har sterke røtter til sitt fødested og dette har han ofte tatt i bruk i kunstprosjekter, som behandler spørsmål knyttet til identitet og samisk kultur.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Louvre

Utstillingen til Gjert Rognli var nesten rett under det berømte glasstaket i Louvre.

Foto: PASCAL ROSSIGNOL / Reuters

Fredag i forrige uke ble han den første samiske kunstneren som har fått vise sin kunst ved verdens største, mest besøkte og anerkjente kunstmuseum. Utstillingen består av seks fotografier og ble holdt i Salles du carrousel Louvre.

Carrousel de Louvre består av fire elegante haller. Disse er Mariage du Carrousel, The Grand Tasting, Art Shopping og The Carousel of Crafts and Design Belles Montres.

Drømmer og virkelighet

Rognlis fotografier er iscenesatte og tar for seg drømmer, virkelighet og personlige eller emosjonelle steder i «hans indre landskap».

Salles du carousel, Paris

Utstillingen ble holdt i Salles du carrousel ved Louvre.

Foto: Heidi Rognli / Privat

Med verkene sine ønsker Rognli å formidle surrealisme, mytologi, fantasi og tid. Han tar naturkreftene inn i verkene, med referanser til det hverdagslige og surrealistiske.

Kunstmuseet i Louvre har gjennomsnittlig 24.000 besøkende hver dag. Det vil si nærmere 8,8 millioner i året. Rognli sier han er både stolt og ydmyk for å ha fått vist sitt arbeid der.

– Det var en del mennesker innom min utstilling og arrangementet var veldig fint. På vernissagen var det veldig hyggelig og jeg fikk snakket med folk. Mange interesserte seg veldig for samisk kunst, mens andre ikke visste noe om urbefolkningen i Norge, forteller Rognli.

Gjert Rognli i Louvre

Her er Gjert Rognli iferd med å sette opp en av de seks fotografiene som var med i utstillingen.

Foto: Heidi Rognli / Privat

Hvilke muligheter gir det deg at du er utstillt ved Louvre?

– Det er jeg ikke helt sikker på hva det vil generere, men det er selvsagt veldig positivt. Når jeg har fått gjort dette, så vil det sikkert være positivt for meg i fremtiden, tror Rognli.

Utstilt kun i noen få dager

Rognli har sin utdanning blant annet fra Oslo tegne- og maleskole, Merkantil Institutt (web/mac design) og Noroff Institutt 2002-2004.

De siste årene har han drevet med kortfilm, fotografi og performance.

Med sin kunst har han vært representert ved en rekke filmfestivaler og utstillinger i Norge og utlandet.

Utstillingen til Gjert Rognli ble satt opp på fredag, og allerede to dager senere ble den tatt ned. Et slikt opplegg er helt vanlig i Carrousel de Louvre, for at de skal kunne vise flere nye kunstnere til sitt publikum.

– Det var veldig kjapt. Det er alltid veldig mye som skjer i Louvre og det er mye trøkk i museet. Verkene mine var oppe bare i noen få dager, men jeg synes det er fantastisk. På den korte tiden var det mange som var innom utstillingen min og fikk sett på verkene mine, opplyser Gjert Rognli.

Danbolt og Skurtveit med Mona Lisa i bakgrunnen.

Mange kjente kunstverk fra verdenshistorien er utstilt i kunstmuseet i Louvre. Her ser vi Leonardo da Vincis «Mona Lisa» i bakgrunnen.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Nuoskkideapmi ja mikroplásta lassána Barentsábis

    Les på norsk.

    Nuoskkideapmi ja mikroplásta sihke Barentsábis ja guovlluin birra váikkuha mearralottiide ja elliide. Dan čájeha Birasdirektoráhta ođđa raporta.

    Sii leat ovttas Mearradutkaninstituhtain ja Norgga Polainstituhtain guorahallan máhtu mii juo gávdno Barentsábi nuoskkideami ja mikroplástta birra.

    Birasdirektoráhta čállá ahte ollu čujuha dasa ahte nuoskkideapmi lassána.

    – Máhtu maid dál leat čohkken čájeha ahte fertet leat várrugasat ja bidjat johtui doaimmaid mat sihkkarastet ahte Barentsábis lea buorre birasdilli maiddái boahtteáiggis, dadjá Kjersti Gram Andersen, Birasdirektoráhta doaibmi ossodatdirektevra.

    Sii leat jo bidjan johtui muhtin doaimmaid mat galget unnidit nuoskkideami guolástusas, ja eambbo leat boađi boađi.

    Direktoráhtas oaivvildit ahte guolástus, mearrajohtolat, doabbarat ja duolvačáhci leat leat stuorámus gáldut nuoskkideapmái Barentsábis.

    Marin forsøpling
    Foto: Bo Eide / Miljødirektoratet
  • Vuot ođđa temperaturolahus máilmmis

    Les på norsk.

    Vuossárgga šattai vuot ođđa máilmmiviidosaš temperaturolahus. Dan čájehit gaskaboddosaš logut dálkkádatgozihanbálvalusas C3S.

    Álgoálggus lei dát olahus badjelaš jagi boaris. Margiinnat leat unnit, muhto gaskaboddosaš logut orrot čájeheame ođđa olahusa sotnabeaivve, ja de fas vuossárgga, čállá NTB.

    Sotnabeaivve lei gaskamearálaččat 17,09 gráda eatnama áimmus.

    XAC103
    Foto: Antonio Calanni / Ap
  • Miljødirektoratet: Mikroplast i heile Barentshavet

    Forsøpling og mikroplast finst i heile Barentshavsområdet og påverkar sjøfuglar og dyreliv. Det viser ein ny rapport frå Miljødirektoratet.

    Saman med Havforskingsinstituttet og Norsk Polarinstitutt har Miljødirektoratet gått gjennom eksisterande kunnskap om forsøpling og Mikroplast i Barentshavet.

    Mykje tyder på at omfanget aukar. skriv Miljødirektoratet i ei pressemelding.

    – Kunnskapen me no har samla viser at me er nøydde til å vera føre var og setja inn tiltak som sikrar at Barentshavet har god miljøstatus også i framtida, seier Kjersti Gram Andersen, fungerande avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.