Hopp til innhold

Han er den første samiske kunstneren som inntar Louvre

Han får stille ut kunsten sin i et av verdens største, og mest besøkte og anerkjente kunstmuseum i verden. – Det var ingen tvil om å takke «ja», forteller Gjert Rognli.

Gjert Rognli

FIKK UNIKT TILBUD: Multimediekunstneren, Gjert Rognli, fra Manndalen i Nord-Troms får stille ut bildene sine i kunstmuseet Louvre i Paris.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Gjert Rognli jobber som multimediekunstner, og har de siste årene jobbet med kortfilm, fotografi og performance.

Han er utdannet i multimedia og film, og har vært representert ved en rekke filmfestivaler og utstillinger i Norge og utlandet.

Drømmer og virkelighet

Hans fotografier er iscenesatte og tar for seg drømmer, virkelighet og personlige eller emosjonelle steder i «hans indre landskap».

Med verkene sine ønsker Rognli å formidle surrealisme, mytologi, fantasi og tid. Han tar naturkreftene inn i verkene, med referanser til det hverdagslige og surrealistiske.

Folksomt i Napoleonsgalleriet i Louvre

VERDENS MEST BESØKTE KUNSTMUSEUM: Snart inntar samisk kunst lokalene i Louvre. Dette er fra avdelingen Napoleonsgalleriet.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Juryert utstilling

Mona Lisa av Leonardo da Vinci

FÅR SAMISK SELSKAP: Louvre er blant annet kjent for å huse det berømte maleriet «Mona Lisa» av Leonardo da Vinci.

Foto: JEAN-PIERRE MULLER / AFP

– Her om dagen tikket det inn en mail fra gallerist og kunstprofessor Mickaella Himmelström, med det hyggelige spørsmålet om jeg ville stille ut i Louvre. Etter det hadde vi en hyggelig samtale og det var jo ingen tvil i mitt «ja», forteller Gjert Rognli.

Ifølge Himmelström er Rognli den første samiske kunstneren som får stille ut kunsten sin i Louvre i Paris.

Utstillingen finner sted i slutten av oktober 2016, hvor Gjert Rognli viser 6 av sine fotografier. I pressemeldingen skriver Gjert Rogli at utstillingen er juryert.

Korte nyheter

  • Rapport fra Finnmarkskommisjonen

    Finnmarkskommisjonen leverte torsdag rapport om interne rettsforhold i reindriften i det som kalles for felt 4 i Karasjok.

    Rapporten behandler 27 saker om reindriftsinterne rettsforhold i kommunen, og er kommisjonens andre rapport for feltet.

    – I korte trekk så har de fleste som har fremmet krav, fått medhold i at de har forttrinnsrett i reinbeite innenfor en del av det kravet deres gjelder.

    Det sier Jon Gauslaa, som er leder for kommisjonen.

    I de aller fleste sakene er konklusjonen at kravstillerne har ervervet fortrinnsrett til reinbeite, i alle fall i deler av det området som de har satt frem krav om.

    Kommisjonen påpeker videre at såkalt fortrinnsrett ikke betyr eksklusiv beiterett i området, eller en mer omfattende rett enn det som følger av den alminnelige reindriftsretten.

    Det de nå er sikret er et vern mot å bli fortrengt fra området av andre siidaer i reindrifta.

    Samtlige av kommisjonens konklusjoner er enstemmige.

    Finnmárkskommisjon: Rettskartlegginga i Finnmark
    Foto: Finnmarkskommisjon
  • Finnmárkokommišuvdna geigii raportta

    Otne geigii Finnmárkokommišuvdna oasseraporttas mas leat geassán čoahkkái 27 sierra ášši mat gusket boazodoalu riektediliide Kárášjogas.

    – Eatnašat geat leat ovddidan gáibádusa kommišuvdnii, leat ožžon dohkkehusa oasis guohtuneatnamiidda ovdavuoigatvuođa, maid leat gáibidan, lohká kommišuvnna njunuš Jon Gauslaa.

    Dainna leat sii bargan 2013 rájes. Kommišuvnna lea dutkan geas lea ovdavuoigatvuohta guohtuneatnamiidda iešguđet guovlluin Kárášjoga gielddas (Finnmárkokommišuvnna neahttasiidu).

    Finnmárkokommišuvdna lea dárkkistan stuorra gáldomateriála 1850-logu rájes gitta dálá áigái. Sii leat maid čohkken čálalaš- ja njálmmálaš materiála, oažžun dihte ollislaš gova das makkár guovlluin iešguđet siiddain lea ovdavuoigatvuohta.

    Finnmarkskommisjonen legger frem rapport om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 i Karasjok
desember 2022.
    Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK
  • Ságastallet vaššiságaid birra

    Vaššiságat ja rasisma neahtas sápmelaččaid vuostá lea Suomas leamaš olu sáhkan vássán áiggiin. Ášši lea bohciidahttán fuola sámemánáin- ja nuorain, ahte mo dát vaššiságat váikkuhit sin boahttevuhtii.

    Nuorra, Rosa-Máren Juuso, Gárasavvonis, lea okta dain guhte lea neahtas oaidnán vaššiságaid sámiid birra.

    – Dat hupmet ilgadit sápmelaččaid birra. Boahtá čoavjái dakkár ilgadis dovdu go lohká daid. Sáhtán gal lohkat, ahte mun lean oaidnán nieguidnai dan birra, dakkár heajos nieguid, lohká son.

    Suoma Sámedikki ovddeš ságadoalli, Tiina Sanila-Aikio, lea fuolas das go sámenuorat galget vásihit neahtas vaššiságaid ja rasismma.

    – Dálá čálašeamis geavahit hui garra giellagovaid. Dát lea hui váivi ja dainna leat stuorra váikkuhusat min mánáide ja nuoraide, sin dorvvolašvuođa dovdui, lohká Sanila-Aikio Yle sámi ođđasiidda.

    Tiina Sanila-Aikio i møtesal i Utsjok
    Foto: Nils Henrik Måsø / NRK