– Det var jo synd det der med brannalarmen. Men folk satt jo enda i salen i etterpå, så det tolker jeg som et godt tegn. Folk har hatt sånn innlevelse i filmen at de ikke forlot filmvisningen.
Dette sier regissør og manusforfatter Amanda Kernell til SVT Sápmi og SR Sameradioen.
Det ble nylig en noe spesiell verdenspremiere for hennes spillefilm «Sameblod», på filmfestivalen i Venezia som pågår i disse dager.
Da filmen gikk mot slutten, begynte brannalarmen å støye. Det ble fra festivalarrangørenes side raskt konstatert at det var falsk alarm, og filmen ble dermed igangsatt igjen.
FØR PREMIEREN: Hovedrolleinnehaver Lene Cecilia Sparrok, regissør Amanda Kernell og skuespiller Maj Doris Rimpi.
Foto: Sameradion & SVT Sápmi– Har lyktes
Brannalarmavbrytelsen spolerte ifølge Amanda Kernell slett ikke kvelden for verken henne, skuespillerne eller publikum.
– Det var litt snufsing og noe gråting blant publikum under filmvisningen, så det føles som at jeg har lyktes, sier regissøren.
- Se bildegalleri fra premierekvelden i Venezia, publisert av det internasjonale samiske filminstituttet her:
Kjempet mot tårene
– Det var virkelig en varm applaus fra publikummet etter filmen. Folk ville fortsette å se filmen selv etter brannalarmen.
Dette sier direktøren ved det internasjonale samiske instituttet, Anne Lajla Utsi.
– Filmopplevelsen var fantastisk. Jeg må innrømme at jeg har et lommetørkle som er godt knørvet i lomma. Jeg måtte kjempe noe mot tårene under filmen. Sameblod har virkelig en emosjonell appell, sier Utsi.
«Sameblod» har allerede fra tiden før premieren høstet svært gode kritikker internasjonalt.
Rømmer fra sin samiske identitet
– Temaet i filmen er jo veldig viktig både for samer og for majoritetsbefolkningen i Norden. Men for oss samer har filmhandlingen en noe annen og mer spesiell betydning, sier Anne Lajla Utsi.
Selv om filmen er fiksjon, mener Utsi at den kan ansees som historisk dokumentasjon på den tidligere assimilasjonspolitikken mot samene fra svenske myndigheters side.
Lene Cecilia Sparrok spiller hovedrollen som «Elle Márjá», som blant annet rømmer til Stockholm for å slippe unna sin samiske identitet.
PUBLIKUM I EKSTASE: Filmfestivalen i Venezia; «Mostra Internazionale d'Arte Cinematografica», omtales som verdens eldste filmfestival, arrangert for første gang i 1932.
Foto: Sameradion & SVT SápmiHøstet applaus
– Enda den dag i dag er det faktisk de som lever med de samme utfordringene som «Elle Márjá» – dette med at det samiske fortsatt kan forbindes med skam og smerte, sier filminstituttdirektøren.
– Det at vi nå har en spillefilm som løfter dette frem i lyset, både innad det samiske samfunnet med også overfor verden utenfor, det har stor betydning, tillegger Utsi.
- Se video fra salen etter premieren:
Video: Anne Lajla Utsi / International Sámi Film Institute.
