- Loga sámegillii: Synne (20) oaidná vejolašvuođaid go earát oidnet váttisvuođaid
Tana kommunestyre har nylig bestemt at samisk skal være et obligatorisk fag fra neste høst. I første omgang gjelder dette førsteklassinger.
I Nesseby, Karasjok og Kautokeino er samisk allerede obligatorisk.
På slutten av 90-tallet var det en opprivende strid i Tana om undervisning i samisk. Flere foreldre aksjonerte, og tok barna ut av skolen. Senere ble det startet en ny privatskole.
Nå har kommunestyrets vedtak igjen vakt debatt. Denne gangen foregår den på sosiale medier, og flere deltar i debatten.
- Les også:
Fordel å kunne flere språk
Synne Mathisen Ratikainen (20) har engasjert seg i saken.
Hennes bestefar snakket samisk. Selv har hun ikke lært å snakke språket som barn.
Hun bor i Vadsø og har slekt i nabokommunen Nesseby.
20-åringen syns det ville være naturlig at alle barn i Tana, gjennom obligatorisk undervisning i samisk, får kjennskap til samiske ord, uttrykk og historie.
– Det er viktig å ivareta den samiske kulturarven i Tana. Det å kunne flere språk er også nyttig. Jeg har venninner som har fått jobb i Tana fordi de snakker samisk, sier hun.
- Les også:
– Negativ holdning mot språket
Mathisen Ratikainen har hatt samiskundervisning på videregående skole. I grunnskolen hadde hun undervisning i finsk.
– Da jeg gikk i første klasse i Vadsø så hadde nesten alle i klassen enten undervisning i samisk eller finsk. Det er bare gode minner. Og man lærte språk, sier hun.
Hun håper det blir slutt på negative holdninger rundt det å ha samisk som obligatorisk fag i Tana.
Mathisen Ratikainen reagerer på nettdebatten.
– Jeg blir litt forferdet over at unge mennesker har slikt hat mot språket. Kanskje ikke hat, men en skikkelig negativ holdning. Det liker jeg ikke, sier Mathisen Ratikainen.
– Vanskelig å hjelpe til med lekser
Tanakvinnen Nina Iselin Olsen (23) har en sønn som begynner i førsteklasse neste høst.
Hun aksepterer ikke at han pålegges å ha samisk.
I radioprogrammet «Valvi» utdyper hun dette slik:
– Jeg syns at ungene selv skal kunne velge om de vil lære samisk eller ikke. Hvis jeg skulle hjelpe barnet mitt med lekser, vil det også bli et problem. Jeg kan ikke språket, sier hun.
Olsen viser til at hun ikke har noen tilknytning til det samiske.
– Det ikke er min identitet. Det burde ikke presses over på oss som ikke har noe med det å gjøre, mener hun.
Olsen forteller videre at hun har tenkt at det kunne være fint å kunne samisk, men det er ikke slik at hun har behov for det nå.
Flere synspunkter
Flere hundre har kommentert saken på Facebook, etter at tanaværingen ble intervjuet av iFinnmark (artikkel bak betalingsmur)
Nina Iselin Olsen har hatt sommerfugler i magen over at så mange har reagert på uttalelsen hennes.
– Det er jo delvis uvirkelig at jeg har tort å gå ut med dette, sier hun.
Småbarnsmoren mener det uansett er viktig at flere synspunkter kommer frem i denne saken.
- Les også:
Ønsker ikke splittelse
23-åringens avdøde far, Jan Olsen, var leder for organisasjonen «Nei til sameland» i Tana på 90-tallet.
Kommunestyrets vedtak ville ikke falt i god jord hos ham. Datteren tror at han nå snur seg i graven.
– Det samiske er ikke vår identitet. Å lære noe ved tvang er ikke bra, sier hun.
På tross av sterke meninger på sosiale medier, håper Olsen at det ikke skaper for stor uenighet i kommunen.
– Akkurat nå kan det bli litt mye roping om dette fra oss som er imot. Forhåpentligvis roer det seg ned etter hvert. I verste fall kan det bli en stor splittelse i Tana, sier hun.
Mathisen Ratikainen på sin side tror foreldre i Tana kan få seg en positiv overraskelse.
– Det kan jo være at barna til og med syns det er gøy å lære samisk, sier hun.
- Les også:
- Les også: