Tidligere samisk skilt-motstander lærte seg samisk: – Heldigvis blir man klokere med årene

I 2011 sa daværende ordførerkandidat for Frp at han ikke ville bli ordfører i Bådåddjo, bare i Bodø. I dag er Tom Cato Karlsen fylkesmann i Nordland. Og har lært seg samisk.

Fylkesmann i Nordland Tom Cato Karlsen snakker samisk

SNAKKET SAMISK: – Dagen i dag er veldig viktig for samisk språk, kultur og identitet, sa fylkesmann Tom Cato Karlsen da han holdt tale på skolen i Drag i dag.

Det samiske flagget vaier i vinden.

Feststemte barn og voksne myser mot den skarpe vintersola utenfor skolen i den lulesamiske bygda Drag.

Det er Samenes Nasjonaldag, og fylkesmann i Nordland, Tom Cato Karlsen, skal holde tale på den store dagen.

Han åpner talen sin på lulesamisk.

Ifølge FN er det et av verdens mest truede språk. Språkeksperter anslår at bare 650 personer snakker lulesamisk i dag.

Å begynne med samiskundervisning var noe av det første Tom Cato Karlsen tok fatt på da han ble fylkesmann i fjor.

– Jeg skal ikke skryte på meg at jeg snakker flytende. Men jeg kan en del ord og setninger. Og jeg har en målsetting om å lære mer.

Fylkesmannen småprater på lulesamisk både med elever og de voksne mens maten serveres.

– Jeg er også fylkesmann for det samiske i Nordland. Det samiske har stor plass i det nordnorske samfunnet. Da er det klokt å ha god innsikt i kulturen og miljøet, sier Karlsen.

Skilt skapte harme

Vi spoler ni år tilbake.

Tom Cato Karlsen var lokalpolitiker og ordførerkandidat for Frp i Bodø.

Bådåddjo-skilt tilgriset

Samiske skilt er omstridt, og dette skiltet inn til Bodø har flere ganger vært utsatt for hærverk.

Foto: Nordland / NRK

Allerede i 2004 ble det vedtatt at byen skulle få et samisk navn. Bodø har en 1000 år gammel samisk historie, i tillegg finnes det spor av samisk historie enda lenger tilbake.

Valget falt på Båddådjo, som er det lulesamene kaller Bodø.

Men da det ble montert et skilt som ønsket velkommen til Bådåddjo ved byens innfartsåre ble det bråk. Flere ganger ble skiltet tilgriset og utsatt for hærverk.

En av dem som var imot den samiske skiltingen var Frps ordførerkandidat.

I Avisa Nordland kalte han forslaget en dusteforslag.

På spørsmål fra avisen om hva ville skje dersom Karlsen ble ordfører Bodø, svarte han:

– Jeg skal bli ordfører i Bodø, ikke Bådåddjo.

Snart ni år senere skulle Karlsen ønske at de ordene var usagte.

– Mye mer enn et skilt

– Jeg var ikke negativ til det samiske. Utgangspunktet mitt den gang var at jeg mente det var feil å bruke så mye penger på skiltet.

I ettertid har han reflektert mye over uttalelsene sine den gangen.

– Jeg tenkte ikke over hvor mye skiltet betydde for dem med samisk identitet i Bodø-regionen. Da jeg begynte på samiskkurs og snakket med folk forsto jeg det handlet om uendelig mye mer enn et skilt.

Mens samiskundervisningen pågikk satte den nye fylkesmannen i gang et kurs i samisk kulturforståelse for samtlige ansatte hos Fylkesmannen i Nordland.

– Kulturforståelse er viktig å ha i bagasjen når vi samhandler med det samiske miljøet i fylket vårt.

På kurset snakket han med sine ansatte om sin rolle i skiltdebatten i Bodø.

– Da ordla jeg meg slik at «heldigvis er evolusjonen slik at vi blir klokere jo eldre vi blir og jo lenger vi lever». I dag har jeg mye større forståelse for hvor viktig et sånt skilt er, enn det jeg hadde i 2011.

Skremt over debattklimaet

Mens skiltdebatten raste som verst fortalte sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland til NRK at han var skremt over debattklimaet.

Avisen mottok mer enn 500 innlegg, flere av dem så hatefulle at de ble fjernet på grunn av rasistisk innhold.

I dag ser fylkesmannen at han med utspillet sitt nok var med å helle bensin på bålet.

– Helt sikkert. Overfor mine ansatte har jeg lagt meg flat på det. Det var ufølsomt sagt av meg.

I ettertid har han vært åpen om det som skjedde for snart ti år siden. Og at man kan lære av sine feil.

– Åpenhet er viktig. I dag er jeg forhåpentligvis en litt klokere mann, sier Karlsen.

Språk-nerd

Fylkesmannen innrømmer at det også var litt egoistiske årsaker til at han begynte å lære med lulesamisk.

Tom Cato Karlsen er nemlig en språk-nerd.

Han behersker flere språk flytende – blant annet ungarsk – etter flere år med legestudier i landet.

Han fant ut at samisk også er et finsk-ugrisk språk, og i samme språkgruppe som ungarsk.

Men da fylkesmannen møtte opp på kurs i lulesamisk fikk han raskt erfare at den startkapitalen han trodde han hadde, ikke var mye verdt.

– Jeg fikk ikke mye gratis der, nei.

Betyr mye

Samefolkets dag på Drag

Barn og voksne var samlet på skolen på Drag for å feire Samenes nasjonaldag.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

De tre samiske språkene sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk er offisielle språk i Norge. På lik linje med norsk.

I dag fikk fylkesmannen praktisert det han har lært da han møtte elevene ved Drag skole.

– De ble kanskje litt lei av meg, for jeg spør og graver for å lære meg nye ord.

Nå håper han å kunne fortsette opplæringen. Samtidig håper han at hans bidrag kan skape mer oppmerksomhet rundt språket.

– Språk er nøkkelen for å kunne forstå hverandre bedre. Det skaper økt tillit.

De senere år har han også sett en dreining der det er større interesse for det samiske.

– Bare det kurset jeg gikk på hadde 80-90 søkere til 16 plasser. Det er et positivt tegn.