Hopp til innhold

Har skapt heftig språkstrid i Tana

Hun vil at samisk skal bli obligatorisk språk på alle kommunale skoler og barnehager i Tana, men møter sterk motstand.

Elisabeth Erke

TATT TILBAKE SPRÅKET: Arbeiderpartiets sametingsrepresentant Elisabeth Erke fra Tana er selv en av de mange som er offer for fornorskningen. Først i voksen alder har hun bestemt seg for å ta språket sitt tilbake.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Siden Tana er en samisk språkforvaltningskommune, finner Ap-politiker Elisabeth Erke det naturlig at samisk blir obligatorisk språk på alle kommunale skoler og barnehager slik Hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur har gått inn for.

Forslaget som ble fremmet i høst mens Erke enda var leder for utvalget, har vært ute på høring. Ikke alle er like begeistret for forslaget.

– Det kommer ikke som noen overraskelse, sier Erke.

Hun har den senere tida brukt mye tid til å forklare folk hvorfor samisk bør bli et obligatorisk fag.

– Mange blir mer positive når de hører at forslaget skal gjennomføres skrittvis innenfor en tiårsperiode, og ikke over natta. Men det finnes også personer som av prinsipp er uenig i at samisk skal bli obligatorisk fag, forklarer Erke.

Uenighet i Ap

Helga Pedersen

VIL HA VALGFRIHET: Samisk språkundervisning må fortsatt baseres på valgfrihet, mener Helga Pedersen, FAU-leder ved Boftsa skole.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

Også i hennes eget parti er det stor uenighet om forslaget.

I høringsrunden er det kommet ti høringssvar. De fleste er negative, deriblant foreldrene ved Boftsa skole hvor tidligere stortingsrepresentant Helga Pedersen (Ap) er leder.

– Vi mener at kommunen må videreføre dagens ordning hvor foreldrene selv kan velge om barna skal ha undervisning i samisk eller ikke, forklarer Pedersen.

Frykter økonomiske konsekvenser

Hun advarer å vedta forslaget uten at det er redegjort for økonomiske og administrative konsekvenser.

– Lærere og undervisningsmateriell i og på samisk er en knapp ressurs. Vi frykter derfor at obligatorisk samiskundervisning for alle kan gå på bekostning av elever som har lovfestet rett til undervisning i samisk, sier Pedersen.

Hun mener at kommunen heller bør bruke ressursene på å rekruttere flere samisklærere og andre tiltak for at elever som har samisk som undervisningsspråk kan fortsette med dette gjennom hele skoleløpet.

– God tanke, men.

Solbjørg Ravna

STILLER KRAV: – En rekke tiltak må være på plass før kommunen vedtar samisk som obligatorisk fag, mener lærer Solbjørg Ravna ved Deanu sámeskuvla.

Foto: Harry Johansen / NRK

Lærerne ved Deanu sámeskuvla mener at tanken om å innføre samisk språk som obligatorisk fag for alle elever i Tana kommune er en god tanke.

– Men vi stiller spørsmål om hvor realistisk det er å få dette gjennomført i dagens situasjon. Det er mange praktiske ting som må være på plass før et slikt tilbud gis, sier lærer Solbjørg Ravna.

I likhet med Helga Pedersen peker også hun på utfordringene med ressursmangel.

– De samiske barnehagene sliter med å få tak i samisktalende arbeidere. Kommunen har heller ikke nok ressurser for å tilby samiskspråklig opplæring ved alle skolene, mener Ravna.

– Ingen god løsning

Lærerne ved sameskolen mener at pengene og andre tiltak må være på plass før kommunen sier ja.

– Uten nok ressurser, kan beslutning om obligatorisk i verste fall også påvirke språkopplæringa ved sameskolen. Vi ser ikke på dette som en god løsning, forteller Ravna.

Forslaget om obligatorisk skal behandles av kommunestyret den 15. februar. Rådmannen har negativ innstilling.

Korte nyheter

  • Ávžžuhit olbmuid molsut dálvedeahkaide ovdalgo muohttá

    Les på norsk.

    Stáhta geaidnodoaimmahat ávžžuha biilavuddjiid davvin leahkit earenoamáš várrogasat dál maŋŋit čakčat.

    Vaikko leat lieggagrádat, de sáhttá geainnu alde leat minusgrádat. Lávttadagas sáhttá čáhci jikŋot ja geaidnu sáhttá šaddat hui gálja, nu čállá Stáhta geaidnodoaimmahat preassadieđáhusas.

    Otná beaivvi rájes lea lohpi vuodjit biikadeahkain golbma davimus fylkkain.

    Stáhta geaidnodoaimmahat čállá ahte dálvi lahkona dál, iige leat viera vuordit deahkaid molsuma. Dalle go muohttágoahtá, soaitá leat jo beare maŋŋit.

    En vei med snø på siden
    Foto: Johan Isak Niska / NRK
  • Sámediggi: Ođđa dievasčoahkkima jođihangoddi válljejuvvon

    Les på norsk.

    Sandra Márjá West NSRas válljejuvvui dievasčoahkkinjođiheaddjin. Dasa lassin válljejuvvojedje čuovvovaš áirrasat: Knut Wingstad (Nkf), Gry Warth (Nkf), Tor Gunnar Nystad (NSR) ja Kristin Sara (NSR).


    Bearjadaga ovdal dievasčoahkkima dieđihuvvui ahte eanetlogubellodagat NSR, Johttisápmelaččaid Listu ja Sámeálbmot Bellodat háliidit dán virggi ja West evttohuvvui dievasčoahkkinjođiheaddjin. Ovdal lea opposišuvdna ožžon dán posišuvnna.

    West jođihišgoahtá dál čoahkkimiid Tom Sottinena sajis, guhte lea maŋimuš gávcci jagi jođihan dievasčoahkkimiid. Dievasčoahkkima jođiheaddji lea ollesáiggevirgi Samedikkis.

    Fem sametingsrepresentanter oppstil i plenumssalen til Sametinget. Disse er valgt i plenumsledelsen.
    Foto: Mona Solbakk / NRK
  • Finnmárkkus leat báhčán 576 ealgga

    Les på norsk.

    Finnmárkkuopmodat dieđiha ahte Finnmárkkus leat báhčon 576 ealgga dán rádjai dán jagi.

    Guovdageainnus ja Kárášjogas álggii bivdu čakčamánu 1. beaivvi, muđui fylkkas fas čakčamánu 25. beaivvi.

    Deanus leat báhčán eanemus ealggaid. Oktiibuot leat Deanu gielddas báhčán 121 ealgga maŋŋel go bivdu álggii čakčamánu 25. beaivvi. Oktiibuot lea Deanus lohpi bivdit 170 ealgga.

    Kárášjogas leat báhčán nubbin eanemus ealggaid. Dán rádjai leat gielddas báhčán 109 ealgga, ja gieldda ollislaš earri lea 168 ealgga.

    Sihke Bearalvágis ja Báhcavuonas lea oktiibuot lohpi báhčit 10 ealgga ja dál leat goappáge gielddas báhčán 9 ealgga.

    Oktiibuot Finnmárkkus lea lohpi báhčit 840 ealgga.

    et esel som står i en blomsteråker
    Foto: Paul Kleiven / NTB