Hopp til innhold

Sámi risttalaš musihkka

Sálmmaid ii leat váttis gávdnat, ja leat máŋga girjji main gávdná sálmmaid sámegillii. Muhtumat lávlot ges movttegeappot Ipmila birra go earát. Manne son dat nu lea?

Ny og gammel samisk salmebok
Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

Daid maŋemus jagiid leat ollu sámi artisttat bádden sálmmaid, vaikko dábálaččat lávlot áibbas earálágan lávlagiid. Muhto lea go mihkke earenoamážit maid ferte váldit vuhtii jus ráhkada ođđa vuoiŋŋalaš musihka? Dán birra lei sáhka Luo-Mus Máilmmis golggotmánu 24. beaivvi.

John Henrik Mienna
Foto: Anne Olli / NRK

Lávlu movttegit Jesusa birra

John Henrik Mienna lea bádden čieža lávlaga main lea risttalaš sisdoallu. Su lávlagat "Don leat nu divrras", "Mun ráhkistan Jesusa" ja "Son áigu álo leat du mielde" leat dávjá gullon radios. Ja earenoamážit Ávvudanbottus háliidit guldaleaddjit gullat su lávlagiid.

Gula John Henrik Mienna: John Henrik Mienna iezas musihka birra

Frode Fjellheim
Foto: Anne Olli / NRK

Ráhkadii sálmma mas lea luohti

Frode Fjellheim almmuhii njeallje jagi áigi cd mas lea musihkka mii lea heivehuvvon girkui. Das lea namma Aejliies Gaaltije (bassi gáldu) ja Fjellheim lea ohcan dološ lullisámi šuoŋaid maid lea ođasmahttán. Ja son lea luođi atnán vuođđun dán buvttadeapmái.

Gula ságastallama Frode Fjellheimain dán cd birra: Frode Fjellheim vuoinnalas musihka birra

"Vuoiŋŋalaš lávlagat", Sara Marit A. Gaup
Foto: Wenche Marie Hætta / NRK

Sálbmalávlu geas lea juoigalas bearaš

Sárá Máret A. Gaup almmuhii 2002s olles cd mas leat dušše sálmmat. "Vuoiŋŋalaš lávlagat" lea dan namma, ja dál lea bargagoahtán nuppiin sálbma-cdain. Ieš gullá Sárá Máret bearrašii mas leat ollu juoigit, Áilloš, Sara Marielle Gaup ja Ánte Nihkkal Gaup. -Dat leat nu máåggas geat juiget, ja dat gal várra ii noga. Muhto sámi sálbmalávlun gal dáidá nohkat, jus dan ii lávllo oktage, lohká Sárá Maret, dasa ahte manne son válljii sálmmaid lávlut ii ge juoigat.

Gula jearahallama Sárá Máret Gaupain: Sárá Máret Gaup sálmmaid birra

Láviiga nohkestit sotnabeaiskuvllas

Duolva Duottar lávddis
Foto: Wenche Marie Hætta

Duolva Duoddara Ivan ja Fred láviiga mánnán fitnat sotnabeaiskuvllas, ja lohkaba ahte sutnos ii leat dán áigge gal nu ollu dahkamuš sálmmaiguin. Leaikkastallaba ahte lávii nu buorre nohkkat go gullá sálmmaid. -Soaitá ahte go olmmoš láddá de sáhttá lávlut sálmmaid, muhto dál goit ii vuos, lohká Fred.

Gula Duolva Duoddara Ivan ja Fred: Ivan ja Fred sálmmaid birra

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP