Flere Nord-Troms ordførere er positive til at kommunen deres blir samisk språkforvaltningskommune for å styrke samisk språk og kultur.
Ordfører i Kvænangen er positiv til at kommunen kan bli en del av samisk språkforvaltningsområde:
-Vi har ikke diskutert det politisk, men allerede i dag oppfyller kommunen kravene til å være en del av samisk språkforvaltningskommune. Spesielt det laveste nivået som samisk språkstimuleringskommune, sier ordfører Kai Petter Johansen i Kvænangen.
Johansen sier de har tverrpolitisk enighet om å løfte det samiske og det kvenske. Og de har gode erfaringer med å satse på mangfold.
Satsing på mangfold demper konflikter – Det har god effekt på befolkninga når man løfter mangfoldet. Det er med på å normalisere det og fjerne mange av de konfliktene som har vært tidligere, sier Johansen.
Også ordfører i Nordreisa er i utgangspunktet positiv etter at Sametinget har endra kravene til språkforvaltningskommunene.
– Det er absolutt interessant for oss, for både Nordreisa og de andre Nord-Troms kommunene. Vi ønsker å bygge rundt språk og kultur i samisk og kvensk. Det er en viktig identitet for oss, sier ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa kommune.
– Vi har invitert sametingsrådet til Nordreisa for å få vite hva som kreves av kommunene og hva Sametinget bidrar med. Deretter kan vi ta en politisk vurdering.
Usikker i Skjervøy I Skjervøy kommune er det færrest samisk elever i hele Nord-Troms. Kun tre elever. Det viser kartleggingen Campus Nord-Troms offentliggjorde på seminaret «Krafttak» for samisk og kvensk i oppvekstsektoren i Nord-Troms.
Ordfører i Skjervøy er usikker på om det er rett for kommunen å bli en samisk språkforvaltningskommune:
– Jeg kan for lite om dette til å kunne svare på det, sier ordfører Ørjan Albrigtsen. Han tror kommunen kan gjøre mange ting for å løfte samisk språk uten å være en del av språkforvaltningsområdet.