Hopp til innhold

Sámi konsearta Munchmuseas

Jus leat Oslos ja dus eai leat otne plánat, de soaittát háliidit Munchmuseas finadit. Doppe beasat vásihit juoga mii ii dáhpáhuva dávjá.

Vuos, sámi musihka Munchmuseas. Ja de lea vel ovttasbargu guokte erenomáš dáiddalaš ja čeahpes artisttaid gaskkas, namalassii Katarina Barruk ja Elina Waage Mikalsen.

Ubmisápmelačča Katarina Barruka mii gal dovdat bures dál, go su skearru «Ruhttuo» ja šuoŋat mat leat skearrus leat ožžon olu fuomášumi.

Earret eará lea son ožžon fuomášumi sihke Lindmo prográmmas ja P3:s.

– Mun lean nu lihkolaš ahte MUNCH háliidii searvat dán prošektii. Dat mearkkaša hui olu. Dat ii leat nu dávjá ahte sihke Ubmisámi ja mearrasámi kultuvra beassá dákkár lávdái oktanaga, muitala Barruk.

Mearrasápmelaš Elina Waage Mikalsen lea dáiddár ja artista gean soaittát dovdat jus leat oaidnán Blood Forest Family joavkku ovdal.

Son seaguha instrumeanttaid maid ieš lea ráhkadan, jiena ja elektronalaš instrumeanttaid, oktan fantasiijain ja duohtavuođain.

Munchmuseas gulat sudno čuojahit okto, ja maiddái ovttas.

Elina Waage Mikalsen, iført mørk boblekåpe, og Kaatrina Barruk med ulloliidni knyttet rundt jakka, står på trappa til festsalen på MUNCH.
Foto: Privat

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP