NRK Meny
Normal

Sametingspresidentens nyttårstale

Her er hele nyttårstalen til sametingspresident Egil Olli.

Egil Olli
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Godtfolk

Et år er omme, og nyttårsdagen gir en anledning til å stoppe litt opp og minnes året som har gått - tenke på det som har vært, og det vi ønsker det nye året skal bringe.

Året vi har lagt bak oss har festet seg i våre minner på mange måter. De forferdelige terrorhendelsene i Oslo og på Utøya skremte oss alle. Vårt samfunnsgrunnlag, vårt demokrati og det fineste som finnes; våre uskyldige barn og unge som bryr seg om samfunnet, ble på verst tenkelige måte angrepet.

Mine tanker går nå til alle de som har hatt en sorgtung høytid og som savner sine nærmeste.

Terroristen angrep vårt flerkulturelle samfunn, det samfunnet som også omfavner samene.

Imidlertid belyste disse grusomme hendelsene også det vakre i mennesket. I en bunnløs sorg vokste det fram medmenneskelighet og kjærlighet, og vi så tusenvis av mennesker vise omsorg og varme for hverandre. Dette ga oss trøst og varmet våre hjerter i en tung tid. Slik ungdommen selv sa det; vi kan ikke gi opp.

Jeg vil hedre våre dyktige språkmedarbeidere og kulturutøvere, som året rundt fremmer det samiske språket, den samiske kulturen og det flerkulturelle. Jeg ønsker dere fortsatt kraft og mot til videre arbeid.

Det vi også husker er debattene som har pågått om forvaltningsområdet for samisk språk. Vi er glade for at så mange viser interesse for det samiske språks framtid, det er både bra og nødvendig at vi offentlig debatterer om hvordan vi skal ta vare på og utvikle språket på best mulig måte. Men det er beklagelig at den grove og stygge debatten mot samisk språk ble til belastning for oss samer. Det kan vi ikke godta. Her som i andre diskusjoner så forventer vi å bli behandlet på en rettferdig og redelig måte.

Mange kommuner har gjennom politiske prioriteringer vedtatt å legge ned skoler i sentrale samiske områder. Dette kan ikke vi på Sametinget akseptere. Nedleggelsene går hardt utover samiske barn og unge, da mange må flytte til steder der språket og kulturen ikke står så sterkt. Ansvaret for skolene ligger hos kommunene. Samtidig er det viktig å huske på statens ansvar. Sentrale myndigheter må sikre at kommunene oppfyller sine forpliktelser i forhold til samisk språk og kultur.

Når regjeringen nå legger frem forslag om ny lov som skal sikre kystsamfunnenes rettigheter, så forventer jeg at den skal sikre fiskerne et utkomme, som igjen skal sikre bosetningen i kyst- og fjordstrøk.

Reindriften er også en næring som Sametinget vil fortsette å jobbe med fremover. Vi har sett, og ser stadig, at det er store utfordringer i statens reindriftsforvaltning. Derfor ser vi behov for at Sametinget blir tillagt en mer sentral rolle i utformingen av en helhetlig reinsdriftspolitikk i Norge.

En god politikkutforming krever godt samarbeid og god kommunikasjon. Det samiske folket bor i fire land, Norge, Sverige, Finland og Russland. I den forbindelse vil jeg informere at det nå er Sametinget i Norge som har lederskapet i Samisk Parlamentarisk Råd, som er et nordisk samarbeidsorgan for sametingene. Gjennom dette har vi ansvar for og mulighet til å jobbe for å bevare vår felles historie og styrke vår felles framtid.

I året som har gått har Sametinget i samarbeid med sametingene i Sverige og Finland vedtatt å opprette et felles nordisk ressurssenter for samisk språk. Dette senteret skal samle tjenester og kompetanse, som igjen vil styrke og fremme nordisk samisk språksamarbeid. I tillegg har senteret som formål å styrke og fremme de forskjellige samiske språkene, slik at behovene, utfordringene og ressursene til hvert språk blir ivaretatt. Jeg har forventninger om at denne nyetableringen på en bedre måte vil dekke de behovene og svare på de utfordringer som samisk språkfaglig arbeid står overfor.

Det samiske folk har alltid levd i nordområdene. Sametinget har et stort ansvar for at samiske synspunkt blir tatt i betraktning når nordområdepolitikken skal formes. Det er selvsagt at Sametinget skal ha en sentral rolle i utformingen av Norges helhetlige nordområdepolitikk. Vi må være med i utformingen om hvordan våre områder blir brukt i framtiden.

Det ene året er ikke den andres navnebror, sier et samisk ordtak. Fjorårets hendelser vil ikke gjenta seg, og vi må kunne glede oss og se framover. I denne sammenheng vil jeg opplyse at Sametinget på nyåret vil opprette et eldreråd, et råd som skal gi gode innspill til sametingsrådet.

Med disse ord ønsker jeg dere alle et godt nytt år!