Hopp til innhold

– Vi ønsker å finne frem til en felles løsning

Førstkommende tirsdag arrangerer Sametinget åpent møte i Karasjok og Kautokeino.

Egil Olli

Sametinget inviterer til åpent møte om reintallreduksjonene. Sametingets president Egil Olli ønsker felles løsninger med næringen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er et åpent møte, så vi håper så mange som mulig av de som føler seg berørt innen reindrifta kommer, sier Sametingets president Egil Olli.

Sametingsrådet konstaterer at pålegget om forholdsmessig reduksjon av reintallet, er den største omstillingsprosessen innad i reindrifta som er planlagt i moderne tid.

Et samlet storting vedtok i januar at tvangstiltak kan nå bli nødvendig for å få ned reintallet i Finnmark. Landbruks- og matdepartementet har pålagt reindriftsstyret om å gjennomføre vedtak i samtlige 126 siidandeler innad i reindrifta.

Ønsker å finne løsninger

Sametinget vil på bakgrunn av Landbruks- og matdepartementets bestemmelse overfor reindriftsstyret ha et åpent møte både i Karasjok og Kautokeino slik at reindriftens utøvere kan komme med innspill om hvilke tiltak som kan bli gjort.

– Vi ønsker å høre hvilke forslag til løsninger folk i reindrifta har for å løse den floken som har oppstått, forteller Olli.

Sametinget ønsker en åpen og god dialog med næringen. I tillegg til å informere om hva de i samenes folkevalgte organ jobber med i denne viktige saken som næringen står ovenfor.

– Vi må i felleskap med reindrifta finne ut hvorfor næringen ikke selv har klart å innfri de krav som er satt i forhold til reintallet, fortsetter Olli.

Utsatte vedtakene

Reindriftsstyret hadde møte torsdag i forrige uke der de utsatte vedtakene som Stortinget har pålagt styret. De utsatte vedtakene på bakgrunn av det foreløpig ikke er noen avklart noen plan for de som eventuelt må ut av næringa.

Sametinget står sammen med reindriftsstyret i den avgjørelsen. Der rådsmedlem Ellinor Marita Jåma uttalte i forkant av møtet:

– Jeg ber om at Reindriftsstyret ikke fatter vedtak om reintallsreduksjon for siidaene nå. Med slike vedtak risikerer reindriftsstyret å bryte statens fastsatte konsultasjonsprosedyrer og folkerettslige forpliktelser om konsultasjoner. Det vil i tilfellet være svært alvorlig, sier rådsmedlem i sametingsrådet Ellinor Jåma.

Rådsmedlemmene vil være tilstede

Det åpne møtet avholdes tirsdag 19. februar i Karasjok kl 13.00 på Sametinget. Og i Kautokeino samme dag kl 17.00 på Diehtosiida. Sametingsrådet vil være tilstede på begge møtene.

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK