Hopp til innhold

Samerådet har klargjort klage til FN

Gjennom Kiruna Iron er det australske gruveselkapet Hannans i ferd med å utvikle flere dagbrudd i områder i Nord-Sverige som er avgjørende for reindriften.

Dette er noe som vil krenke grunnleggende menneskerettigheter for reindriftsutøverne i samebyene Girjas og Leavas, mener Samerådet.

På årsmøtet i det australske gruveselkapet Hannans Rewars Ltd i Perth, blir investorene informert om at Samerådet og berørte samiske samfunn har klargjrt en klage som skal sendes til FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering dersom selskapet går videre med sine planer om dagbrudd i Nord-Sverige. Det skriver Samerådet i en pressemelding.

Har blitt varslet før

Mattias Åhrén i Samerådet sier at de allerede i på årsmøtet i fjor advarte investorene og andre institusjoner som var involvert i dette om risikoene når det kommer til menneskerettigheter.

Mattias Åhren

Mattias Åhrén

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi har gitt selskapet mange anledninger til å trekke planene sine, men de fortsetter å forføre investorene med å sprøyte penger inn i prosjekter som er dømt til å mislykkes på grunn av de enorme miljømessige og sosiale risikoene dette medfører, sier Mattias Åhrén

Har lyktes tidligere

Tidligere har samiske lokalsamfunn lyktes i å stanse en slik utvikling i samiske områder med å klage til FN. I 2005 grep FN inn og beordret at Stora Enso skulle stoppe arbeidet i Nord-Finland på grunn av skaden de påførte beitemarkene.

Stora Enso led betydelig omdømmeskader og mistet både kunder og investorer som en følge av det.

– Vi er absolutt imot gruvedrift i våre land og vi vil gjøre det vi kan for å stoppe denne kortsiktige plyndringen av våre fjell, sier Ingemar Blind, styreformann i Girjas.

– Vi jobber med andre aktører i vår region som har samme oppfatning og har alvorlige bekymringer for hvilke konsekvenserdette kan få for vårt følsomme arktiske miljø, sier Niila Inga, reindriftsutøver i Leavas.

Korte nyheter

  • «Biru Unjárga» lea gárvašit čuhppon

    Filbmadahkkis Egil Pedersenas lea stuorra ágga mojohallat. Ikte oainnat su vuosttaš guhkesfilbma «Biru Unjárga» lei gárvásit čuhppon.

    – Miessemánu čihččet beaivve 2024 d. 13:05 lohkkadeimmet guhkesfilmma jietnabargguid ja musihka, čállá Pedersen iežas Facebook siiddus.

    Pedersen muitala, ahte geassemánu 4. beaivve 2015 son čálligođii dokumeantta mas ledje jurdagat ođđa filbmii. Bargonamahus lei «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – Ovcci jagi mátki lea dál nohkan. Dál álgá fargga mátki oažžut filmma máilbmái.

    Filbmadahkki čilge, ahte ovcci jagis lea šáŋŋer, váldoolmmoš, namma ja olu eará rievdan, muhto lea ain stuorra illu bargat filmmain.

    Boađus oidno kinoin čakčat 2024.

    – Šaddá somá čájehit buot daid čeahpes taleanttaid mat leat kámera ovddabealde ja dan mearihis čáppa Varjjatvuona, maid hirbmat čeahpes olbmot veahkehit gaskkustis, čállá Pedersen.

    Les på norsk

    Snutt av Biru Unjárga vist på TIFF 2024
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • «Biru Unjárga» er ferdig klippet

    Regissør Egil Pedersen har stor grunn til å smile. I går ble nemlig hans spillefilmdebut «Biru Unjárga» ferdig klippet.

    – 7. mai 2024 kl. 13:05 låste vi siste justeringer på lyd og musikk på spillefilmen, skriver Pedersen på sin Facebook side.

    Pedersen opplyser at 4. juni 2015 begynte han på et dokument med ideen til spillefilmen. Filmen hadde da arbeidstittelen «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – En 9 år lang reise er over. Og nå begynner snart reisen med å få filmen ut i verden.

    Regissøren forklarer at på ni år har sjanger, hovedperson, tittel og mye annet endret seg, men gleden over å jobbe med filmen er her fortsatt.

    Resultatet kommer på kino høsten 2024.

    – Vi gleder oss til å vise frem alle de fantastiske talentene som er foran kamera og det unike uttrykket fra vakre Varangerfjorden som en fantastisk stab har vært med å skape, skriver Pedersen.

    «Biru Unjárga» er en av 20 kommende samiske filmer og TV-serier.

    Loga sámegillii

    Egil Pedersen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK