23. juni i år var det 150 år siden Henrik Kvandahl ble født i Kvanndalen i Nordland. Han tok lærerskolen på Elverum. Han jobbet for det samiske og det samiske språket.
I forbindelse Henrik Kvandahls 150-årsjubileum 4. juli ble det utgitt ei bok med en del av hans fortellinger. Her er også fortellinger som er skrevet av Ingolf Kvandahl.
I 1925 ga Henrik Kvandahl ut sin første bok: Samefolkets historie. Senere skrev han to bøker til om samefolkets historie. Han jobbet også for filolog, folklorist og forsker på samisk språk Just K. Qvigstad. Qvigstad samlet inn blant annet samiske stedsnavn og samiske fortellinger.
Mistet håpet om det samiske
– Bestefar hadde gitt opp det samiske i 1950 like før han døde, han hadde kjempet i 30 år for å bevare det samiske og bare møtt motstand, forteller Ingolf Kvandahl.
Men han hadde et håp om at etterkommere kanskje tok opp arven.
– Det er en arv som ikke er enkel å ta vare på. Det blir en ensom jobb, sier Ingolf Kvandahl.
Han prøver å ta vare på den arven og synliggjøre det samiske i Ballangen.
Henrik Kvandahl var lærer i Finnmark, Lyngen og Tysfjord før han giftet han seg med Eline Johnsen. De bosatte seg i Kalvås på en del av svigerfamiliens eiendom. De fikk hele 14 barn sammen. I 1918 ble Kalvås skole i Ballangen bygget, og her var han lærer til han gikk av i 1927.
Ønsker å lære seg samisk
Oldebarnet Jon Nilas Kvandahl er oppvokst på Sortland i Nordland. Han ble klar over at han var same i 13-årsalderen. I dag er han er stolt over oldefarens arbeid for det samiske.
Det er ett år siden han fikk seg egen kofte, som han bærer med stolthet.
– Jeg har veldig lyst å lære meg samisk, sier Jon Nilas Kvandahl