Hopp til innhold

Samejente valgt til å lede verdens urfolksungdom: – En stor tillitserklæring

Ida Ristiinná Hætta Ophaug (24) fra Kautokeino skal sammen med to andre lede verdens urfolksungdom i Global indigenous Youth Caucus. – For meg betyr det mye å få lov til å gjøre denne viktige jobben, sier hun.

Ida Ristiinná Hætta Ophaug og Dali Angel

Ida Ristiinná Hætta Ophaug og Dalí Angel

Foto: Aili Liimakka Laue

Fredag 1. mai ble den 14. sesjonen av FNs permanente forum for urfolkssaker avsluttet. Forumet har hvert år sesjon i FNs hovedkvarter i New York.

Under årets sesjon ble Ida Ristiinná Hætta Ophaug (24) fra Kautokeino valgt til å lede Global indigenous Youth Caucus (GIYC), sammen med Dalí Angel fra Mexico og Jordan Harry fra USA. Global Indigenous Youth Caucus er en felles global plattform for all urfolksungdom.

Tuomas Aslak Juuso (30) fra Karesuando har ledet GIYC i tre år og gikk nå av som leder. Han ledet GIYC sammen med Jocelyn Ting-Hui Hung Chien fra Taiwan og Sky Scholfield fra USA.

– Kommer til å lære mye

– Å bli valgt til å lede Youth Caucus er en stor tillitserklæring som betyr mye for meg. Jeg kommer nok til å lære mye av det, og det er en enestående mulighet til å bygge nettverk og til å bli kjent med andre mennesker fra hele verden. Det betyr selvsagt også mye arbeid og mye nytt å sette seg inn i. Jeg gleder meg veldig til alt sammen, sier Hætta Ophaug til NRK Sápmi.

Helt siden FNs permanente forum for urfolkssaker hadde sitt første møte har urfolksungdom samlet seg. GIYC ble formelt innviet i 2006 og siden den gang har ungdom møttes hver dag under den årlige sesjonen av FNs permanente forum for urfolkssaker for å diskutere ulike problemstillinger og bekymringer for urfolksungdom over hele verden. De har kommet med flere uttalelser til forumet.

14. sesjonen i FNs permanente forum for urfolkssaker

FNs permanente forum for urfolkssaker hadde nylig sin 14. sesjon i New York

Foto: Åse Pulk/NRK

Stort ansvar

Jobben til Hætta Ophaug og de andre lederne blir i hovedsak å koordinere Youth Caucus sitt arbeid gjennom året. I Youth Caucus har de også valgte talspersoner som skal følge opp hver sine regioner i løpet av året, og innhente informasjon fra sine nettverk av organisasjoner. Ledernes jobb blir blant annet å følge opp talspersonene og sørge for at de til neste permanent forum har god oversikt over urfolksungdoms situasjon over hele verden.

– Jeg føler selvsagt på at det er et stort ansvar, men det er samtidig veldig artig å få den tilliten som Youth Caucus har gitt meg, sammen med de to andre lederne.

Opplever stor støtte i forumet

Ophaug sier at Youth Caucus er en viktig gruppe i permanent forum nettopp på grunn av den brede representasjonen fra hele verden, og fordi ungdom utgjør en vesentlig del av verdens urbefolkninger.

– Vi blir som regel lyttet nøye til når vi uttaler oss i forumet, og vi opplever stor støtte fra forumets medlemmer. Det er en tillit som er bygget opp over tid og som blir viktig for oss å bevare fremover, blant annet gjennom å gjøre grundig arbeid og opprettholde den brede representasjonen i caucuset.

Høye ambisjoner

Ida Ristiinná Hætta Ophaug har høye ambisjoner i rollen hun har påtatt seg. Hun håper at de skal klare å øke aktiviteten og tilstedeværelsen til Youth Caucus både under permanent forum, men også ved andre aktuelle møter og konferanser.

– Jeg ønsker også å ha nærmere og hyppigere kontakt med blant andre UNICEF, Envoy on Youth i FN, og med Alvaro Pop som har hovedansvaret for ungdomssaker i permanent forum. Det jeg vil oppnå er et aktivt og representativt Youth Caucus som følger opp saker som er aktuelle for oss, og hvor vi i større grad kan bruke de tilgjengelige ressursene våre på å arbeide for urfolksungdom og benytte oss aktivt av de kanalene og plattformene vi har tilgang til, samt å søke nye måter å fronte våre saker.

Vil prøve å få med ungdommer fra alle regioner

Slik det er nå har mange regioner problemer med å stille i permanent forum, og særlig ungdommer er ofte underrepresenterte. Derfor vil Hætta Ophaug legge stor innsats i å få med ungdommer fra alle regioner, og sørge for at de som et minimum har de regionale talspersonene på plass til neste sesjon.

– Vi har allerede et godt og etablert caucus i drift, så det jeg først og fremst vil konsentrere meg om er å få med flere, og sørge for full, likeverdig og effektiv deltakelse fra alle regioner og grupper.

Representasjonen av samisk ungdom i permanent forum har økt veldig i det siste og er nå veldig solid, noe som gleder Hætta Ophaug.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK