Hopp til innhold

Buktá bohccobierggu Ruoššas, ii bala dávddas

Haparanda-fitnodat Polarica lea máŋga jagi buktán moadde duhát gilu bohccobierggu Jamalas, Sibiiras Ruoššas, muhto olggobealde dán guovllu gos dál leat 1200 bohcco jápmán dáđvesonahahkii.

Arkivbilde: Rein på tundraen i NAryan-Mar, vest for området som nå er rammet av miltbrann

Yamalas Ruoššas lea dáæesonahat dahje miltbrann goddán 1200 bohcco.

Foto: Thomas Nilsen / Barents Observer

Polarica beaivválaš jođiheaddji Juha Ruohola ii oainne makkárge váraid dan sisabuktimiin - buot bohccot maid ostet leat dárkkistuvvon. Dan muitala oddasat.se

50 miilla davábealde

1200 bohcco leat ge jápmán dán dávdda dihte lulimus guovllus Jamalas, Sibiiras ja 13 olbmo leat gártan buiohccivissui oažžundihte divššu.

Polarica fitnodat bukte bohccobierggu sihke Ruŧŧii ja Supmii. Sii gávppašit 500 kilomehtara davábealde dán guovllu gos dál lea fuomášuvvon dávda dáđvesonahat dahje miltbrann ja son gal ii loga ballat ahte dát čuohcá sidjidde danin go lea nu guhki dán guvlui gos dát dávda lea.

– Eiseváldit leat bargame hehttendihte dávdda leavvamis jka mun luohtán dasa ahte dávda ii beasa leavvan, lohká Ruohala.

Ii nu dábálaš dávda

Jamalas ii leat leamaš dát dávda 1941 rájes ja ná stuora váikkuhusat dáđvesonahagas ii leat leamaš ođđaset áiggis Ruoššas.

Ruošša eiseválddit dieđihit dál ahte sii bidjet buot návccaid bissehandihte dávdda leavvamis ja leat earret eará fárrehan olbmuid eret ja leat áidon máŋga njealjehas miilla stuora guovllu.

Ollu doaimmat jođus

Eiseváldit leat maid boahkuheame 3000 bohcco dávdda vuostá ja leat jápmán bohccuid jávistit.

Ruohala iii bala ahte dál bissehit vejolašvuođa oastit bohccobierggu Ruoššas.

– In. Dan in jáhke. Eiseválddit leat johtilit biodjan doaimmaid ja bissehan dávdda leavvama, dadjá son, iige jáhke dán billistit biergojođu ovddas.

Son ii jáhke dán váikkuhit sidjiide,

– In jáhke dán billistit bohccobierggu beaggima maŋge ládje, dadjá Juha Ruohola.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK