Særegne rettigheter til småviltjakt

– Bygdefolket har særegne rettigheter til småviltjakt i Finnmark, og hvis ressursene skal vernes, må folk utenfra regne med begrenset adgang.

Rypejakt (illustrasjonsbilde)
Foto: NRK

Det er konklusjonen til førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø, Øyvind Ravna. .

Ravna, som tidligere var jordskiftedommer i Finnmark, har i flere år forsket på «tingsrett i Sapmi», noe som blant annet omhandler forskning på Finnmarksloven, skriver Altaposten .

Opparbeidede rettigheter

– Etter mitt syn har bygdefolk, eller beboere i enkelte geografiske områder, opparbeidet seg rettigheter til småviltjakt. Det er en rettighet som gjør at Fefo, dersom de av hensynet til rypebestanden ønsker begrensninger, først må foreta innskrenkninger i jakta for utenbygds jegere, sa Øyvind Ravna nylig på et folkemøte i Alta om framtidig strategi i forvaltningen av Finnmarkseiendommen.

Finnmarksloven

I finnmarksloven skilles det mellom de som bor i Finnmark og de som bor utenfor fylket. Ravna mener at også bygder kan ha opparbeidet seg særegne rettigheter i forhold til småviltjakt i sitt område, og at forvaltningen med loven i hand kan skille mellom de som bor i en kommune og de som ikke gjør det.

Ravna mener at finnmarksloven har en intensjon om å sikre lokalbefolkningens utnyttelse av ressursene innenfor sitt område.

Avklares av Finnmarkskommisjonen

- Også når det gjelder småviltjakt mener jeg at det finnes kilder som gir grunn til å tro at det er opparbeidet rettigheter i bygdene etter såkalt alders tids bruk, sier Ravna til Altaposten.

Forskeren peker på at slike rettigheter vil bli avklart gjennom Finnmarkskommisjonens arbeid.

Korte nyheter

  • Áigot eanet ovttasbargat

    Davviriikkain áigot lasihit ovttasbarggu sámeoahpahusáššiin. Otne leat suokkardallan sámeoahpahusbarggu čuolmmaid ja ohcan daidda čovdosiid. Čovdosat galget leat davviriikkalaččat ja guoskkat boahtteáiggis buot golmma davviriikkas. – Nu ahte mis lea dakkár sohppojuvvon vuohki das, ahte mo mii bargat ovttas, okta ovdamearka lea mo oktasaš dilálašvuođain mii basttit hábmet dan oppalaš gova ja soahpat, ahte mo mii ovdánit, lohka Anni Koivisto
    Suoma Sámedikke 1. várreságajođiheaddji.

    Anni Koivisto
Sámedikke 1. várreságajođiheaddji
    Foto: Yle Sapmi
  • Mihkkal Issahis vuojáhallet bohccot

    Tromssa - ja Finnmárkku fylkkas vuojáhalle mannan jagi 416 bohcco ja olles Norggas lahka 800, oidno Tromssa - ja Finnmárkku stáhtahálddašeaddji loguin. Fávrrosordda boazoeaiggát Mikkel Isak Eira lea hutkan goansta vai eastadivčče vuojahallamiid. Sin dálveorohaga čađa lea biilaluodda ráhkaduvvon, ja sii leat dán skábma massán jo 15 heakka. – Dál lean mun ráhkadan ovtta dakkár luoddagalbba mas lea čuovga mii coahkká. Eira oaivvilda Geaidnodoaimmahat sáhtášii eanet bargat. Geahča eanet dán videos.

    Tromssa - ja Finnmárkku fylkkas vuojáhalle mannan jagi 416 bohcco ja olles Norggas lahka 800, čajehit logut. Mikkel Isak Eira oaivvilda Geaidnodoaimmahat sáhtášii eanet bargat eastadan dihte vuojahallamiid. 
  • Bálkkašupmi oahppokantuvrii

    Boazodoalu- ja duoji oahppokantuvra fidne dán jagáš fága- ja fidnooahppu gudnebálkkašumi. Lea Romssa ja Finnmárkku fylkkasuohkana fidnosuorggi lávdegoddi mii lea nammadan vuitiid, nubbi Finnmárkkus ja nubbi Romssas. Ja Romssas fidnii Said Nordin gudnebálkkašumi.

    Boazodoalu- ja duoji oahppokantuvrra bargu lea veahkehit olbmuid geat háliidit váldit fágareivve boazodoallofágas dahje duojis. Beaivválaš jođiheaddji Berit Kristine Utsi lohká lea illudahtti ja somá go fuomášit sin fága ja sin barggu, go ii sin fága leat nu stuoris eará fágaid ektui.

    Bildekollage. Til høyre to reinsdyr. Til venstre profilbilde av Said Nordin i kokkeklær.