Hopp til innhold

Særegne rettigheter til småviltjakt

– Bygdefolket har særegne rettigheter til småviltjakt i Finnmark, og hvis ressursene skal vernes, må folk utenfra regne med begrenset adgang.

Rypejakt (illustrasjonsbilde)
Foto: NRK

Det er konklusjonen til førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø, Øyvind Ravna. .

Ravna, som tidligere var jordskiftedommer i Finnmark, har i flere år forsket på «tingsrett i Sapmi», noe som blant annet omhandler forskning på Finnmarksloven, skriver Altaposten .

Opparbeidede rettigheter

– Etter mitt syn har bygdefolk, eller beboere i enkelte geografiske områder, opparbeidet seg rettigheter til småviltjakt. Det er en rettighet som gjør at Fefo, dersom de av hensynet til rypebestanden ønsker begrensninger, først må foreta innskrenkninger i jakta for utenbygds jegere, sa Øyvind Ravna nylig på et folkemøte i Alta om framtidig strategi i forvaltningen av Finnmarkseiendommen.

Finnmarksloven

I finnmarksloven skilles det mellom de som bor i Finnmark og de som bor utenfor fylket. Ravna mener at også bygder kan ha opparbeidet seg særegne rettigheter i forhold til småviltjakt i sitt område, og at forvaltningen med loven i hand kan skille mellom de som bor i en kommune og de som ikke gjør det.

Ravna mener at finnmarksloven har en intensjon om å sikre lokalbefolkningens utnyttelse av ressursene innenfor sitt område.

Avklares av Finnmarkskommisjonen

- Også når det gjelder småviltjakt mener jeg at det finnes kilder som gir grunn til å tro at det er opparbeidet rettigheter i bygdene etter såkalt alders tids bruk, sier Ravna til Altaposten.

Forskeren peker på at slike rettigheter vil bli avklart gjennom Finnmarkskommisjonens arbeid.

Korte nyheter

  • Vuodjingeahččaleamit Finnmárkkus dán jagi: Measta 90 proseantta ceavzán

    Les på norsk.

    Geaidnodoaimmahaga preassadieđáhusas boahtá ovdan ahte daid 1222 vuoddjis geat leat váldán vuodjingeahččaleami vuosttaš jahkebealis 2024, leat 977:s ceavzán.

    Dat lea 88 proseantta. Riikadásis lea lohku 78 proseantta.

    Dain 2212 olbmos geat leat váldán teoriijageahččaleami Finnmárkkus, leat 62 proseanta ceavzán.

    Muđui riikkas lea lohku 57 proseantta.

    To unge, blonde damer, en sensor og en sjåfør i en bil under en oppkjøring
    Foto: Bård Asle Nordbø
  • Fargga beassá čoaggigoahtit luopmániid

    Miehtá Norgga láddet luopmánat dál árabut go ovdal ja muhtun vahkuid geahčen besset olbmot Sámis čoaggigoahtit luopmániid. Dan árvvoštallá Norgga bioekonomiija instituhta dutki, Paul Eric Aspholm.

    Garra arvvit leat bilidan muhtin muddui luopmániid. Luomečoaggi Anna Ragnhild Balto mielas orro liikká luomešaddu šaddamin seamma go diibmá.

    – Orro leamen nuo ja ná go dal vácciimet dán jeakki. Dat lea hui olu billašuvvagoahtán - gii dan diehtá manne lea nu, muhto liikká lea hui olu maiddái šaddamin buorre luopmánat, dadjá Balto.

    MULTEBÆR
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Davvi-Norgga gielddain heajumus ekonomiija

    Dušše 10 gielddas Romssas ja Finnmárkkus lei diibmá netto doaibmaboađus siskkobealde ávžžuhuvvon dási.

    Olles 23 gieldda bukte rehketdoallologuid main ledje negatiiva netto doaibmabohtosat.

    Romssa ja Finnmárkku Stáhtahálddašeaddji gielddaekonoma, Linn Carina Utsi, muitala ahte sivaid sáhttá oaidnit alla haddelassáneami, alla velggiid ja lassánan reanttuid oktavuođas.

    – Mun jáhkán ahte ássit fertejit hárjánit eará dássái bálvalusfálaldaga ektui dás ovddasguvlui, dadjá Utsi.

    Dronebilde av Båtsfjord havn tatt 17.07.2022

    Kommuner i nord er på gjeldstoppen

    Kommunene i Norge har fått mer gjeld per innbygger og verst er det i nord. Finnmark har hele pallen for seg selv når det gjelder topp tre, med Båtsfjord øverst.