Hopp til innhold

Stor glede i Røyrvik: – Jeg flyr

Samene i Røyrvik er glade. Nå vil kommunen satse på samisk språk.

Røyrvik kirke i Nord-Trøndelag

Røyrvik kirke.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg kjenner en stor glede, sier Helen Jønsson.

Hun er en av 495 innbyggere i Røyrvik som nå kan belage seg på å bli en del av det samiske språkforvaltningsområdet (se faktaboks nederst i artikkelen).

Algot Jåma, leder i Østre Namdal reinbeitedistrikt

Algot Jåma.

Foto: Kjartan Trana / NRK

– Nå kan vi samer bli mer inkludert og mer synlig. Det samiske språket vil bli sterkere, sier Jønsson.

Algot Jåma har vokst opp i Røyrvik. Han har vansker med å finne ord for å beskrive følelsene.

– Prosessen som har vært i forkant, har vært så positiv. Jeg flyr nærmest. Dette er så bra for alle. Du får også en aksept for hvem du er. Nå får du lov å bruke språket ditt, vise den samiske kulturen din og vi er mer hjemme igjen, sier Jåma.

– Mer samhold

Torsdag vedtok et enstemmig kommunestyre at man skal søke om å bli innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet. Røyrvik er en av landets minste kommuner (ekstern lenke), og ligger i Indre Namdal i Nord-Trøndelag. Navnet stammer av det sørsamiske Raavrevijhke, og kommunen (ekstern lenke) er en av fire som ligger i Børgefjell nasjonalpark.

– Jeg synes det er spennende at vi fikk igjennom at kommunen skal bli tospråklig. Hovedpoenget mitt er at vi skal få samhold i kommunen, og da ser jeg på dette med tospråklighet som viktig for å få til det, sier ordfører Morten Magnar Namsvatn (KrF) til NRK.

Ordføreren ser mange positive sider ved å bli en del av det samiske språkforvaltningsområdet.

Morten Magnar Namsvatn

Ordfører Morten Magnar Namsvatn.

Foto: Privat

– Den siste tida har vi sett at den samiske og ikke-samiske befolkningen slidd fra hverandre. Derfor kan dette føre til at vi føler en større enhet enn det vi gjør i dag. Blant annet kan ungdommen dele språket på en annen måte.

Viktig med rekruttering

Namsvatn venter også en hel del utfordringer.

– Vi har hatt problemer med å ansette lærere som kan samisk. Mange familier har barna på skolen her, og da skulle vi ha kunnet gitt dem samisk opplæring. Dette har rett og slett vært umulig å få til.

Ordføreren sier videre at kommunen også må skaffe oversettere og personell ved helseinstitusjonene som kan hjelpe samisktalende. Han regner med det vil ta tid før ting er på plass.

– Jeg ser for meg at vi tar tak i noen ungdom fra Røyrvik, og ber dem lære seg det vi trenger dem til. Rekruttering av kompetanse er viktig.

Kommunevåpen Røyrvik

Røyrviks kommunevåpen.

Ordfører Morten Magnar Namsvat er glad for signalene fra departementet om at utgiftene skal dekkes. Forutsetningen som kommunestyret stiller, er at staten dekker merkostnadene ved å bli tospråklig.

– Noe utgifter blir det nok for oss også, men får vi rekruttert folk hit, så blir det jo inntekter av det også slik at det blir et pluss, sier han.

Røyrvik kommune sender nå søknaden om å bli innlemmet i språkforvaltningsområdet til Fornyingsdepartementet via Sametinget.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK