Hopp til innhold

Rekordpris på reinkjøtt i Sverige

Denne høsten har prisen reinsdyrkjøtt steget til nye høyder. Oppkjøper mener grunnen til prisopphøying er at kjøttet er populært og tilgangen er begrenset.

Reinsdyr

Prisen på reinsdyrkjøtt har steget betraktelig i Sverige. Dette fører til fornøyde reineiere.

Foto: Arkivfoto

Reineier Niklas Jannok i Baste reinbeitedistrikt er fornøyd med prisveksten.

– Det er en bra pris. Men bukkene har minsket, og reinantallet har minsket siden jeg begynte i reindrifta. Selvfølgelig stiger prisen når det finnes færre å slakte, sier Jannok.

De seneste 10 årene har det blitt slaktet over 500.000 reinsdyr i Sverige.

Niklas Jannok

Reineier Niklas Jannok

Foto: Stefan Karlsson / SVT

Gjennomsnittsprisen har vært på 51,22 kroner ekslusive moms, viser statistikk fra Sametinget. I denne påbegynte slaktesesongen betaler oppkjøpere i Finland omtrent samme pris i Sverige, og i Norge er kiloprisen motsvarende 93 svenske kroner.

Reinsdyroppkjøper i Karesuando, Kalle Eliasson, mener antall reinsdyr i Norrbotten både som økte og sank, styrer over priset.

– Det er tilgangen og etterspørselen. Tilgangen er kanskje mindre enn etterspørselen, og det er en bra tid for kjøttmarkedet akkurat nå. Dessuten ligger det i tiden at man vil spise økologisk og nærprodusert, sier oppkjøperen.

Kalle Eliasson

Reinoppkjøper Kalle Eliasson

Foto: Stefan Karlsson / SVT

Resultatet for den seneste slaktesesongen er enda ikke ferdig, den beregnes komme til årsskiftet. Men sesongen før ble det slaktet 53 000 reinsdyr i Sverige med en gjennomsnittspris på 57 kroner per kilo.

I Sametingets statistik går också att utläsa att det blev en nedåtgång av antal slaktade renar säsongen 2012/2013 i hela svenska Sápmi. Åren efter klättrade både Jämtland och Västerbotten uppåt igen och har hållit sig kvar på ungefär samma nivå.

Niklas Jannok håper at kilosprisen står ved lag etter høstsesongen, men han tror at den kommer til å falle til vinteren. Han mener at kjøttet er så godt at det er verdt en høyere pris.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK