Hopp til innhold

Reinslakteri krever millionerstatning fra Rema 1000

Reinslakteriet, tidligere Min Boazu, har saksøkt Rema 1000 og krever minst 28 millioner for tapt fortjeneste.

Rema 1000

MILLIONKRAV: Reinslakteriet krever minst 28 millioner kroner i erstatning fra Rema 1000.

Foto: Tore Ellingseter

Loga sámegillii

Våren 2021 startet en avtale som skulle strekke seg over fem år mellom Reinslakteriet AS (tidligere Min Boazu) og Rema 1000.

Avtalen gikk ut på at Reinslakteriet AS skulle få 12 prosent fortjeneste, og Rema 1000 skulle kjøpe 17.500 rein i året fra Reinslakteriet.

Allerede november 2022 sa Rema 1000 opp avtalen. De forteller at «brudd på avtalen» og «slakteriets økonomiske situasjon» var blant årsakene.

Nå krever Reinslakteriet AS en erstatning på minst 28 millioner kroner. De mener at Rema 1000 ikke hadde grunnlag til å heve avtalen.

Det var Børsen som omtalte saken først.

Min Boazu - rein skav

Rema 1000 og Min Boazu (nå Reinslakteriet) inngikk en avtale som skulle vare i fem år.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Enorm belastning

Daglig leder i Reinslakteriet, Lasse Kvernmo, ønsker ikke å stiller til intervju.

– Det er en enorm belastning og påkjenning, skriver Kvernmo i en SMS til NRK.

Advokat Knut Hurum representerer Reinslakteriet og omtaler opphevelsen av avtalen som dramatisk.

Advokat Knut Helge Hurum.

Knut Hurum var en av advokatene som bisto Nord-Fosen sijte i Høyesterett.

Foto: Erik Lieungh

– Når den eneste og store kunden avslutter avtalen på den måten, så er det selvfølgelig dramatisk, sier Hurum.

Hurum forteller at avtaleoppsigelsen har ført til at slakteriet har sluttet med driften, og at det har gitt store konsekvenser for de 25 ansatte i bedriften.

– Reinslakteriet har måttet innstille driften, rett og slett. Rema 1000 hadde sikret seg å være den eneste kunden, sier Hurum.

– Når de avslutter avtalen, hadde ikke reinslakteriet noe annet valg enn å innstille driften, og de ansatte har da ikke lenger en jobb.

Min Boazu har tidligere gått i konkurs, før de kom tilbake og skulle starte med blanke ark.

Skyldte titalls millioner kroner

Line Aarnes er kategori- og innkjøpsdirektør i Rema 1000.

I en e-post til NRK skriver hun at bakgrunnen for opphevelsen av avtalen var slakteriets krevende økonomiske situasjon, i tillegg til at det ble avdekket alvorlige brudd på avtalen.

Aarnes skriver at Reinslakteriet var skyldig Rema 1000 flere titalls millioner kroner på tidspunktet da avtalen ble hevet.

Det bestrider Reinslakteriet.

Bilde av Line Aarnes, Kategori- og innkjøpsdirektør i Rema 1000.

Line Aarnes forteller at forteller at «brudd på avtalen» og «slakteriets økonomiske situasjon» var årsaken til opphevelsen av avtalen.

Foto: REMA 1000

– For at reineierne ikke skulle bli den lidende part for den økonomiske situasjonen Min Boazu hadde satt seg i, valgte Rema 1000 høsten 2022 å betale ut reineierne direkte, for å sikre at de fikk betaling for reinsdyrene de hadde levert til Min Boazu (Reinslakteriet), skriver Aarnes.

– Dette ble gjort som et tillegg til det som allerede var betalt til Min Boazu.

Aarnes forteller at Reinslakteriet fikk mulighet til å legge frem en konkret plan for tilbakebetaling, refinansiering av selskapet og en ny konkurransedyktig produktkalkyle.

– En slik plan ble dessverre aldri presentert, sier hun.

Rema 1000 tok regninga da flere reineiere og ansatte ved slakteriet ventet på lønn og oppgjør.

Advokat Hurum mener på sin side at det Rema 1000 sier er misvisende, og at det ikke var noen dialog om en slik plan før hevelsen av avtalen.

– Før samarbeidsavtalen ble hevet var det ingen kontakt mellom partene om dette, tvert imot var det slik at Reinslakteriet en rekke ganger henvendte seg til Rema om samarbeidsavtalen uten at de besvarte henvendelsene, sier han.

Reinslakteriet mener at de har levert det de hadde forpliktet seg til.

– Vårt synspunkt er som nevnt at man har levert det reinkjøttet man har vært forpliktet til, og man har fått den betaling som man har vært berettiget til etter avtalen, sier Hurum.

Få dager etter det ble kjent at Reinslakteriet AS krever erstatning av Rema 1000, meldte avisa iFinnmark at Industrikulde AS begjærer Reinslakteriet AS konkurs.

Hvorfor inngikk REMA 1000 en avtale med Reinslakteriet?

– REMA 1000 har de siste årene hatt en avtale med Min Boazu (nå Reinslakteriet AS) fordi vi ønsket å styrke vår tilførsel av rein, samt bidra til en sunn konkurransesituasjon for reindriften i Finnmark, sier Line Aarnes.

– Svært overraskende

I september 2023 inngikk Rema 1000 og Reinslakteriet AS en forliksavtale som innebar at ingen av partene kunne fremme krav mot hverandre, så langt det ikke inngikk i forliksavtalen.

– De sistnevnte kravene har vi for lengst gjort opp, og har derfor ingen utestående forpliktelser til Min Boazu, noe som fullt ut kan dokumenteres. At Reinslakteriet AS (tidligere Min Boazu) nå har tatt ut en stevning i denne saken med krav om erstatning finner vi svært overraskende, men noe vi selvsagt forholder oss profesjonelt til, sier Aarnes.

– Forutsetter at Reinslakteriet rettmessig har hevet forliksavtalen

– REMA 1000 sitt utgangspunkt er at vi forholder oss til forliksavtalen som fastslår at ingen av partene kan fremme krav mot hverandre med utgangspunkt i det tidligere samarbeidet. Dersom denne forliksavtalen er rettmessig hevet av Reinslakteriet (som REMA 1000 bestrider), så betyr det at partene igjen kan fremme krav mot hverandre.

Korte nyheter

  • Ođđa gielddadirektevra Deanus

    Les på norsk.

    Jørgen Holten Jørgensen lea Deanu gieldda ođđa gielddadirektevra, dán duođašta son NRK:i.

    Son lea dál Bearalvági gieldda ráđđealmmái.

    – Mun vuolggán virgái go Deatnu lea gelddolaš gielda mas leat áibbas eará hástalusat go Bearalvágis leat, dadjá Jørgensen.

    Son álgá virgái golggotmánu 1. beaivvi dán jagi.

    Jørgensen dadjá Deanu ja Bearalváhki leat guovttelágan gieldda. Sihke sturrodaga ektui, muhto maiddái kultuvrralaččat, ássanminstaris ja ealáhusaid ektui.

    – Deatnu lea hui viiddis ja lea bieđggus ássan, dan botta go Bearalváhki lea guollebivdohápman mii lea čoahkis. Deanus gávdnojit máŋggalágan ealáhusat nugo eanadoallu, boazodoallu, bálvalusat, fievrrideapmi ja veahá guollebivdu - ja Bearalvági guovllus ges lea guolleealáhus mii oktoráđđe.

    Son geassá maiddái ovdan ahte kultuvrralaš ja čearddalaš dimenšuvdna lea hui nanus Deanus.

    – Buot dát dahká Deanu earálágan ja gelddolaš servodahkan.

    Rådmann i Berlevåg Jørgen Holten Jørgensen
  • Ny kommunedirektør i Tana

    Loga sámegillii.

    Jørgen Holten Jørgensen er den nye kommunedirektøren i Tana kommune, det bekrefter han til NRK.

    Han er i dag rådmann i Berlevåg kommune.

    – Jeg takker jo ja fordi Tana er en veldig spennende kommune med ganske andre utfordringer enn hva Berlevåg har, sier Jørgensen.

    Han begynner i stillingen 1. oktober i år.

    Jørgensen sier at Tana og Berlevåg er to veldig forskjellige kommuner. Både i størrelse, men også kulturelt, i bosetningsmønsteret og næringsmessig.

    – Tana er enormt vidstrakt med spredt bosetning, mens Berlevåg er konsentrert til ett kompakt fiskevær. I Tana er næringslivet variert med landbruk, reindrift, service, transport og litt fiskeri - mens Berlevåg er dominert av fiskerinæringen.

    Han trekker også fram at den kulturelle og etniske dimensjonen er mye sterke i Tana.

    – Alt dette gjør Tana til et annerledes og spennende samfunn.

    Jørgen Holten Jørgensen
    Foto: Jørgen Holten Jørgensen
  • BlimE-lávla l almoduvvam: – Åhpav ham unnán sámegielav

    Jupptsagárre l lávllaga namma mav divna gejna li máná sjaddi moaddi gullat åvddålijguovlluj.

    Dán jagásj artista libá juo åvdutjis dåbdos moaddásijda NRK Superin ja P3:n, valla gå dálla libá sjaddam BliMe-artista sjaddaba gal dåbdos ulmutja ja kjendisa mánáj gasskan Vuonarijkan.

    – Iv jáhke lav ájn riekta dádjadam, galla la nav stuorre. Valla dát sjaddá gal akta dajs lávllagijs mij ienemusát tjuojaduvvá mánájskåvlåjn ja mánájgárdijn ålles Vuonarijkan, ja dat la duodaj suohtas, javllá Ane Norum Kvistad, gut la BlimE-artista ja dárogiellaj lávllu.

    – Iv la dasi duosstam jáhkket, javllá Ailo Thomassen gut julevsáme versåvnåv lávllu.

    Libá Stiklestadan ja Bådådjon læhkám báddimin dánssavideojt ma galggi åhpadit mánájt gåktu lávllagijda labudit ja gærssulit.

    BlimE-lávla dagáduvvá moatten versjåvnnåj. Ådås dán jage la sáme ja dáttja artista libá siegen nubbe nuppe videon, ja vuostasj bále lávllu sáme versjåvnnå julevsámegiellaj – giella mav dåssju birrusij vihttatjuodes adni.

    – Munji la dát stuorra árvvon. Mån lav vehik gielav massám bajássjattadijn ja iv la giellaåhpadusáv oadtjum. Jáhkáv dat la viehkken iehtjádijda aj, gudi e gielav nav buoragit bukti, javllá Thomassen.

    – Dát la riek hávsske. Mihástaláv gå lin dav dahkam. Dat la ihkeva suohtas. Ja åhpav ham unnán sámegielav, javllá Kvistad.

    – Na galla, duoddi Thomassen.