Hopp til innhold

- Rogalendingene er flinkere til å skjære finnebiff

Fikk millioner fra staten for å skave finnebiff i Finnmark. Likevel frakter reineiernes eget selskap reinkjøttet til Rogaland.

Elle Merete Omma
Foto: NRK

- Ideelt sett skulle vi ha skjært kjøttet i Finnmark, men for å få en høyere standard har vi et samarbeid med Fatland Ølen AS, forteller daglig leder i Konsortiet Boalvvir BA, Elle Merete Omma (bildet) til NRK Sami Radio.

HØR: Daglig leder Elle Merete Omma i Boalvvir  

 

Finnebiff fra Rogaland

Boalvvir fikk i løpet av siste halv del av fjoråret to millioner i rentefritt lån fra Reindriftens utviklingsfond for å produsere finnebiff og andre råvarer til delikate middagsmenyer. Dette skulle skje ved det nystiftede selskapet Lulas AS i Vadsø. Boalvvir eier 49 prosent av Lulas AS.

Men til tross for fagre planer om å gjøre dette i reindriftens hjemfylke, er det rogalendingene i Ølen som tar seg av dette.

Skulle skjære tusenvis av rein

Boalvvir-sjefen er også styreleder i Lulas AS.

Reinslakting
Foto: Holmberg, Bjørn-Owe / Scanpix

 Selskapet skulle skjære opp tusenvis av reinskrotter fra Finnmarksvidda. Planene om et reineiereid selskap som skulle sørge for at samene fikk en større del av inntektene, fenget også statlige myndigheter. Det ville være galt å ikke gi penger til Boalvvir, mente reindriftens utviklingsfond.

Imponert reindriftssjef

Og reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta lot seg imponere:

”Boalvvir BAs organisering og opplegg vil også være et viktig fundament for produktutvikling og videreforedling av reinkjøtt som kan skape ytterligere verdiøkning for reineierne.”

Og i saksfremlegget som førte til at Reindriftens utviklingsfond bevilget to millioner i rentefritt lån, skriver reindriftssjefen 20. oktober 2006:

”Kvalitetssikre driften”

”Boalvvir har for å bedre kontrollen med kostnadene med slakt, dvs. driftsmåten, investert i et nedskjæringsanlegg/slakteri i Øst-Finnmark. Boalvvir vil gjennom dette få mer kontroll og kvalitetssikre driften av DAVAS produkter.”

Ellen Inga O. Hætta
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Men under et halvt år etter at Boalvvir fikk penger fra staten til å starte skjæringen av reinkjøtt i Vadsø, sender selskapet råvarene til Sør-Norge.

Langsiktig avtale

Daglig leder i Boalvvir og styreleder i datterselskapet Lulas AS, Elle Merete Omma opplyser at de har inngått en ”langsiktig avtale” med Fatland Ølen AS.

- Ideelt sett skulle vi ha skjært kjøttet i Finnmark slik at verdiskapningen kunne ha blitt i fylket, sier hun.

På spørsmål om hvorfor man ikke produserer ved Lulas AS i Vadsø, svarer Omma slik:

- I utgangspunktet kunne man det, men for å få en høyere standard på skjæringen sin, så valgte man å utvide samarbeidet med Fatland Ølen.

 

 

 

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP