Hopp til innhold

Reindriftsutøvere ønsker bedre støtte angående psykisk helse

I rendriftsnæringa snakkes det om sykdommer ofte i det skjulte. I hjemmene snakkes det åpent, men ikke i reinbeitedistriktene.

Nils Anders N. Eira

Reindriftsutøver Nils Anders N. Eira mener reindriftsutøvere må få et ordentlig tilbud når det gjelder sykepenger.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

I hverdagen snakkes det mest om reindriftsrelatert arbeid, men de vonde sakene snakkes det ikke om.

Ny forskning viser at 67% av reindriftsutøvere jobber også når de er syke.

De snakker ikke om sykdom. Det er regelen.

Nils Anders N. Eira

Reindriftsutøver Nils Anders N. Eira.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Slik som det er nå, så hører man ikke om slikt innenfor siidaen engang. Man må bare prøve å jobbe for å hindre at sykdom oppstår. Man må være med på jobben, slik at ting ikke blir verre. Man må prøve å holde samfunnet i balanse og ikke gjøre ting verre enn de er, slik at den syke ikke blir enda sykere, sier reineier Nils Anders N. Eira.

Årlig setter staten av 600.000 kroner som sykepengegrunnlag for hele næringa, fordelt på mer enn 3000 mennesker. Disse pengene kan reindriftsutøvere fra hele Norge søke om. Dette tilsvarer rundt 200 kroner per person.

Detter er ikke riktig mener han.

– Man får ikke sykepenger, og tjener ingenting. Det nytter ikke å sykemelde seg, det gir ingen fordeler.

– Må få hjelp fra dag èn

Undersøkelsen gjennomført av Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) viser at folk lider i stillhet.

Sykdom er tabu og folk i næringa snakker nesten ikke om det.

Per John A. Anti

Per John Anti, fungerende leder for Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Foto: NRK

Fungerende leder for NRL, Per John Anti, mener organisasjonen først og fremst må ta det opp med staten under forhandlingene. Hvordan man skal forbedre ordningen med sykepenger, og få hjelp til reindriftsutøveren.

Kan man godta at folk kommer syke på jobben?

– Selvsagt ikke. Folk skal ikke måtte dra på jobben når de er syke. Man skal kunne få sykepenger fra første dag, for å ha råd til å leie inn en dreng.

NRL forhandler årlig med staten. Som tidligere nevnt tildeles næringen kun 600.000 kroner i sykepenger fordelt på alle. Anti sier dette om summen:

– Av staten får vi ikke forståelse for at det er behov for disse pengene. Det hender at folk blir syke og da trenger man å kunne få sykepenger fra første dag.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK