Hopp til innhold

Reinmassakre på Finnmarksvidda

Her står reindriftssame Nils Ole Triumf omringet av 14 reinkadavre. Mye tyder på at det er jerven som står bak.

Nils Ole Triumf fant 14 reinkadavere

FANT 14 KADAVRE: Reindriftssame Nils Ole Triumf og hans kollegaer fant en flokk drepte rein på Finnmarksvidda.

Foto: Privat

Først fant reindriftssamene tre reinkadavre onsdag ved Čáhppesvárri ca. tre mil vest for Kautokeino tettsted.

Når de skulle samle reinflokken på torsdag, fant de ytterligere 11 kadavre.

– Det er trist å finne så mange drepte reinsdyr, sier reineier Nils Ole Triumf.

Triumf mener det jerven som har vært på ferde. Etter å ha jobbet med rein hele sitt voksne liv, har han erfart hvordan jerven dreper.

– Det som kjennetegner jervens drapsmetode er at den river hodet av reinen, og transporterer det et stykke unna kroppen, sier han.

ÅSTED: Her ble kadavre funnet. Čáhppesvárri ligger ca. 3 mil vest for Kautokeino tettsted.

Ba om åstedsundersøkelse, men SNO kom aldri

Nestleder i Cohkolat reinbeitedistrikt Nils Ole Triumf varslet Statens Naturoppsyn (SNO) om massakren, men fikk beskjed fra rovviltkontakten at de ikke kunne rykke ut til åstedet.

– Jeg syns det er litt merkelig at de ikke kan komme å undersøke åstedet, fordi det er masse spor på stedet, sier han.

Han mener at SNO bør rykke ut til kadavre for å sikre spor på åstedet. Det kan være vanskelig for reineierne å dokumentere bitemerker og andre skader på reinen.

– Derfor bør SNO sikre andre spor i tillegg, mener Triumf.

Nå må reineiere transportere alle reinkadavrene til en konteiner som ligger i sentrum av Kautokeino, slik at SNO kan undersøke dyrene for å fastslå dødsårsaken.

– Det har skjedd en misforståelse

Leder John Roald Karlsen i rovviltnemnda Troms og Finnmark syns det er merkelig at SNO ikke rykket ut for å undersøke skadestedet.

– Når det er et så stort åsted så må det være mulig for SNO å dra ut. Men nå er det slik at SNO jobber fritt og vi har ikke mulighet å bestemme over dem, sier Karlsen.

Magne Asheim, som har ansvar for rovviltarbeidet ved SNO i Finnmark, mener det har skjedd en misforståelse da de ikke ble å rykke ut til stedet på torsdag.

– I denne saken har det oppstått en misforståelse. Når det er snakk om større hendelser så skal SNO rykke ut til stedet, sier Magne Asheim til avisa Ávvir, som først omtalte saken.

Han opplyser at de skulle dra, men da hadde reineiere allerede fraktet kadavrene til Kautokeino.

Asheim har ikke svart på NRKs intervjuforespørsel.

Felte bare en fjerdedel av jervekvoten

Lisensjakta på jerv er nettopp avsluttet, uten at en eneste jerv ble felt i Finnmark. I Troms ble 12 jerver skutt. Til sammen var det lov å felle 40 jerv i Norges nordligste fylke.

– Det står igjen stor del av kvoten og man er i gang med ekstraordinært uttak nå, sier leder i rovviltnemnda John Roald Karlsen.

Karlsen mener det er en stor sannsynlighet at jerv blir tatt ut i området hvor reineiere fant kadavrene.

Stortinget har fastsatt et bestandsmål på 39 årlige ungekull fordelt på 5 av de 8 rovviltregionene i Norge, ifølge Miljødirektoratet .

Utenfor disse områdene vil beitedyr prioriteres og det er lavere terskel for felling av jerv.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK