Normal

Reindriftsforskning kan enkelt saboteres

Den store forskninga på reindriftas hverdag kan ende opp med å gi et feilt bilde av realiteten. Årsaken er at allmennheten har tilgang til spørreskjemaet, som i utgangspunktet er beregnet bare for reindriftsutøvere.

Per Thomas Kuhmunen

I reindrifta er det mange tøffe tak, og forskning som kan bidra til å bedre deres hverdag er savnet. Imidlertid er Per Thomas Kuhmunen skeptisk til at andre enn reindriftsutøvere skal ha anledning til å påvirke hverdagen deres.

Foto: Sander Andersen / NRK

Skjemaet, som ligger på forskningsinstitusjonens nettside, har innloggingskoden ferdig utfylt. I reindriftsmiljøet reageres det på at skjemaet de skal fylle ut ligger lett tilgjengelig og åpen på nett.

Kan saboteres

Leder i Saltfjellet reinbeitedistrikt i Nordland, Per Thomas Kuhmunen, stiller spørsmål ved gjennomføringen av denne undersøkelsen siden den lett kan saboteres av andre. Kuhmunen er betenkt over at allmennheten kan svare på en undersøkelse som er reservert en viss yrkesgruppe.

– Det vil jo gi et helt feil resultat. Man kan sette spørsmålstegn ved denne spørreundersøkelsen, om det vil ha noen misjon i det hele tatt. Så lenge den menige mann, som ikke er i reindrifta, eller har tilhørighet der kan fylle det ut, vil det ikke være representativt for næringa. Det er en merkelig måte å gjøre det på. Det beste er jo å stenge ned slik at menigmann ikke kan gå inn her, eller at man legger vekt på papirskjemaene som er sendt inn.


Forbedre hverdagen

Dette fireårige forskningsprosjektet skal kartlegge reindriftas hverdag og kartlegge faktorer som kan utgjøre en belastning for psykisk helse i tillegg til å analysere sammenhenger mellom belastningsfaktorer og psykisk helse og livskvalitet. Forskninga skal bidra til kunnskap om livsbetingelser og arbeidsmiljø for reindriftsutøvere, og har til hensikt å forbedre hverdagen til reindriftsutøvere. Det er Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) som har tatt initiativ til denne forskninga som går i regi av Finnmarkssykehuset.

Det gis tre ulike alternativer til å delta i undersøkelsen. De fleste reindriftsutøvere har fått skjemaet tilsendt i posten, og kan svare på det i brevs form. En mulighet er også svare via telefon. Og i tillegg kan de altså velge å gå inn via ei internettside, og svare på skjemaet der.

Men det en hake ved tilbudet om å svare via internett. Skjemaet ligger åpent for allmennheten med innloggingskode ferdig utfylt. Det er bare å trykke på startknappen, så kan alle gå inn der.

Folk har høy moral

Snefrid Møllersen

Prosjektleder Snefrid Møllersen tror ikke andre enn de som er inviterte deltar i spørreundersøkelsen.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Selv om spørreskjemaet ligger åpent til på nett tror ikke prosjektleder Snefrid Møllersen at det blir brukt av andre enn de det er beregnet for. Møllersen understreker at invitasjonen som er sendt ut utelukkende gjelder for reindriftsutøvere.

Hvorfor er undersøkelsen da åpen for allmennheten?

– Åpen for allmennheten. Jeg vil ikke kalle det for det. Det er selvfølgelig mulig for andre å gå inn på et nettsted som ikke er lukket på en eller annen måte. Men det går veldig tydelig fram hvem den er beregnet på.

Likevel hindrer det ikke at allmennheten kan gå inn å svare på skjemaet?

– Det hinder ikke at folk går inn og utgir seg for å være en reindriftsutøver, nei.

Men er det meningen at allmennheten skal kunne svare på dette?

– Vi har som sagt kun invitert reindriftsutøverne til undersøkelsen. Og så vet vi jo at folk har en høy moral så de har ikke en tendens til å utgi seg for å være en annen enn den man er, særlig hvis man vet at man kommer til å påføre en seriøs undersøkelse kanskje trøbbel og problemer.

Merkelig metode

Ketil Lennert Hansen

Den erfarne forskeren, postdoktor Ketil Lennert Hansen er kritisk til gjennomføringsmetoden, og mener dette ikke er holdbart for en seriøs forskning.

Foto: Ørjan Hansen / NRK

Postdoktor Ketil Lennert Hansen ved Universitet i Tromsø har liten forståelse for at denne undersøkelsen ligger åpen på nett.

– Det vanlige er å generere et passord til hver enkelt respondent i en undersøkelse. I denne undersøkelsen har forskerne lagt ut et universelt passord som alle kan gå inn på. Og det er jo litt merkelig.

Den erfarne forskeren er opptatt av at man i sin forskeroppgave opptrer nøyaktig og gyldig. Det blir ikke hensyntatt i denne undersøkelsen, mener han.

– Det går jo både på nøyaktighet og gyldighet. I denne undersøkelsen ønsker man å nå framt til reindriftssamer og de som er tilknyttet reindrifta. I teorien nå kan hvem som helst gå inn å svare på denne undersøkelsen. Og etterpå vet man ikke hvem som har svart. Så man har ikke god oversikt over utvalget sitt etterpå. Og det er jo et usikkerhetsmoment i undersøkelsen sånn at man rett og slett ikke kan si at det er bare reindriftssamer og deres folk som har vært med på å svare. I tillegg går det jo an å svare flere ganger. La oss si at man mister nettforbindelsen og ønsker å svare en gang til. Da blir det registrert som to personer i denne innsamlingen.

Hvordan kan dette påvirke resultatet?

– Man er jo ikke helt sikker på hvem man har fått svar fra. Det er jo en unøyaktighet. Man kan ikke generalisere dette å si at det er bare reindriftssamer som har svart. Det kan være andre som har svart. I tillegg kan det være datasikkerhetsmessige hensyn som ikke er tatt hensyn til. Man legger ut et passord og gir dermed tilgang til å gå bak brannmuren, som heller ikke er bra som for hackere.

Likevel sikker indikasjon

Nils Henrik Sara

NRL-leder Nils Henrik Sara har tro på at resultatet blir troverdig.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Forskningsprosjektet er det Norske reindriftssamers landsforbund som har igangsatt. Selv om det er åpent for allmennheten å gå inn og besvare spørreskjemaet, mener NRL-leder Nils Henrik Sara at dette likevel skal gi en sikker indikasjon på de utfordringene reindriftsutøverne har.

– Jeg stiller meg det spørsmålet: Hvem kan finne på å fylle i noe som ikke hører ham til, og hvorfor skal man gå inn der og fylle i et skjema når man vet at man ikke har noe der å gjøre? Jeg har i alle fall ikke noen slags interesse av å gå inn på noe som hører andre til. Men trolig er det vel noen ondsinnede som kan finne på det, fylle i skjemaet for å få andre resultater enn det som er hensikten.

– Jeg har tro på at det likevel ikke er så mange som gjør det slik at det ikke skal ha noe innvirkning på sluttresultatet.