Hopp til innhold

– Nytter ikke å tøyse om natta

Nordlys-redaktør Hans Kristian Amundsen kom med et spark til sametingspolitikere som ikke dukker opp på møter.

Redaktør Hans Kristian Amundsen på Sametinget

Hans Kristian Amundsen på Sametinget i dag.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Når jeg hører om representanter som ikke møter opp til plenumsmøter og har dårlige unnskyldninger for hvorfor de ikke møter, så bryter man den verdigheten Sametinget skal omfattes av, sa redaktøren.

HØR: Redaktør Hans Kristian Amundsen

Sametinget arrangerer i dag et seminar om etikk. Nordlys-redaktøren er en av innlederne på seminaret, og snakket om omdømmebygging.

– Sametingets problem

Amundsen sa at det ikke nytter å ha et godt bilde av seg selv hvis verden omkring deg har et helt annet bilde av deg.

– Hvis folk har et bilde av Sametinget som viser krangel og rot, så er det Sametingets problem. Det er ikke folket som er problemet og folket kan heller ikke skiftes ut, sa han.

Møtelederskapet, presidenten og administrasjonen har et ansvar, sa Amundsen.

– Men innerst inne er det den enkelte som må tenke seg om hvordan vedkommende skal forholde seg.

– Tulle om natta

Redaktøren sa at Sametinget bor i et byggverk som er noe av det mest høytidelige man kan tre inn i.

– Her råder en verdighet. Det inviterer dere til å opptre med verdighet. Gjør dere det alltid og ærlig, spurte Amundsen.

Her trakk han fram eksempler på politikere som ikke kommer på møter og senere serverer ulike unnskyldninger.

– Det nytter ikke å sitte og tøyse om natta og ikke møte opp på Sametinget dagen etter. Da bryter dere min tillit som velger. Da har dere en verdighet som ikke samsvarer med mitt bildet av det jeg mener Sametinget skal være, sa redaktøren.

LES OGSÅ: Saksordføreren kom aldri på talerstolen

LES OGSÅ: Trosten: – Arbeiderpartiet er korrupt

LES OGSÅ: Fremmer mistillit mot NSR-topp

LES OGSÅ: - Jánoš, be om unnskyldning!

I innledningen nevnte ikke Hans Kristian Amundsen noen konkrete representanter.

– Tillitsbrudd

Redaktøren trakk fram en bestemt sak som førte til tillitsbrudd mellom mange samer og Sametinget.

– Her bommet Sametinget fullstendig og førte til tillitsbrist; det var i forhold til de eldre utdanningssøkende samene. Bildet der ute er at Sametinget sviktet de svakeste. De eldre føler at Sametinget sviktet dem og dette er veldig vondt. De ble sviktet av det norske samfunnet og de ble sviktet av dere. Jeg hører fortsatt såre stemmer som sier at dere kunne ha gjort mer.

Amundsen mente Sametinget kunne ha håndtert denne saken på en annen måte.

– Hva om Jarl Hellesvik har rett?

I innledningen kom Nordlys-redaktøren også inn på hva ulike avisskribenter formidler om Sametinget.

– Hva om Jarle Hellesvik fra Hammerfest har rett i at han representerer majoritets synet av Sametinget?  Da nytter det ikke at president Egil Olli skriver to korrekte kronikker og holder en nyttårstale hvis dette spriker med det bildet folk flest av Sametinget, sa Amundsen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK