Hopp til innhold

Radioaktive rein i Norge

En stor økning av radioaktivitet ble oppdaget hos rein i Midt-Norge og forskere sier det er på grunn av en atomulykke som skjedde for nesten 30 år siden.

rein

Illustrasjonsfoto.

Foto: Máijá Holm Balto / NRK

Det skriver nettsiden barentsobserver.

De har kanskje ikke røde neser, men reinsdyrene i Norge kan være glødende i en annen forstand denne høsten.

I en "miljørapport" utgitt av Norsk strålevern denne uken, fant de cesiumi-137 nivåer hos villrein i Våga reinlag AS, som er i Jotunheimen nasjonalpark.

Cesium-137 er en radioaktiv isotop – eller et ladet atom – er et biprodukt av en kjernefysisk kjedereaksjon. Slike isotoper ble sluppet i Fukishima, Japan, da en atomreaktor ble nedsmeltet i 2010. Enda nærmere Norge, så ble det sluppet også slike radioaktive isotoper i Tsjernobyl-katastrofen i 1986.

30 år siden

For nesten 30 år siden, så sendte eksplosjonen det radioaktive cesium-137 stoffet inn i atmosfæren, som til slutt drev til Norge hvor de landet og opptok norsk jord.

Inger Margrethe H. Eikelmann er forsker ved Norsk strålevern, og hun sier til Barentsobserver at reinsdyrene i Norge har blitt studert for radioaktivitet siden 1950-tallet og 60-tallet, men at Tsjernobyl-ulykken virkelig gjorde at forskningen måtte gjøres raskt.

– Radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl samlet seg i den sentrale delen av Norge. Svært lite av det kom til Nord-Norge, så akkurat der var vi heldig. Men vi kan fortsatt måle radioaktivitet i Norge-Norge, etter bombetesting i 1950 og 1960, sier Eikelmann.

Delikatesse for rein

Sopp på 1,2,3,

Soppene fungerer som svamp for det radioaktive stoffet cesium-137.

Foto: NRK

Likevel dukker spor av radioaktive isotoper opp hver sommer i plantelivet, og da spesielt sigøynersopp, som er en delikatesse både for mennesker og rein. Soppene fungerer som en svamp for cesium-137 stoffet, som da lekkes ut i jorden.

I september i år ble det radioaktive stoffet cesium-137 målt til 8200 becquerel per kilo i Jotunheimen, som er en måling av radioaktiv forurensning.

– Vi kan ha toppår, i 1988 og tidlig på 90-tallet var det somre med mye sopp. Det er annerledes fra år til år, fordi sopp er svært væravhengig. Når du har lange somre med mye fukt, så er det mer sopp. Når det er tørt og kaldt, så er det mindre sopp, sier Eikelmann.

Denne sommeren var temperaturen ca. 30 grader celsius i Norge, selv i Nord-Norge. Forskere ble ikke overrasket over da de så at sigøynersoppen vokste, og at reinsdyrene spiste soppen.

To metoder

For å takle disse svingningene, så reindriftsutøvere og mattilsynet funnet opp noen metoder om hvordan de skal holde radioaktivt kjøtt unna butikkene.

– Vi har to forskjellige måter å bli kvitt det radioaktive stoffet cesium fra maten. Det første er å ikke slakte nå, men å vente til november, fordi stoffet har halveringstid i dyret. På 30 dager vil de bli kvitt stoffet som de har spist. Den andre metoden er å gi reinen «ren mat», det vil si mat som ikke har radioaktivt stoff i, i en eller to måneder. Dette for å få reinens radioaktive måling under grensen, slik at man da kan slakte dem, sier Eikelmann.

Det radioaktive stoffet Cesium-137 er satt til å nå sitt "halveringstid" i 2016 – en milepæl som gjør dem halvparten så radioaktivt som da de første landet i 1986.

– Men det vil ta svært lang tid før den siste delen av det radioaktive stoffet blir borte, det vil aldri bli null, sier Eikelmann.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK