Hopp til innhold

– Vi må slutte å være så «summal»

Robert Greiner har skrevet bok om folk nordfra som lykkes utenlands. Nå vil han ha oss til å gjøre minst mulig på slump.

Robert Greiner og hans bok
Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Vil du ut, så skaff deg et best mulig fundament og vær solid. Da jeg vokste opp hørte jeg ofte ordet «summal» når ting ble gjort på slump. Og det er lov. Lager du for eksempel Biđos (red. forklaring; samisk reinkjøttlapskaus), så er det ikke eksakt milimetermål. Du kan være omtrentlig med det du har oppi gryta. Men tar du med deg «summal» som unnskyldning eller forklaring på for mange ting, risikerer du også at det påvirker ditt profesjonelle fundamentet, sier forfatteren Robert Greiner.

Robert Greiner

Robert Greiner signerer bøker i Alta.

Foto: Gunnar Nilssen / Privat

Mannen er opprinnelig fra Porsanger, men bor i Tromsø. Nylig gav han ut en bok der han har intervjuet 17 nordnorske personer som har lyktes i utlandet.

Boken har fått navnet «Nordnorske vinnerskaller - slik tok de verden».

Fire av historiene er samiske. Jenny Karlsen fra Lakselv er ledertalent i FN, Stig Mathisen fra Snefjord sender topputdannede musikere ut i underholdningsindustrien i USA og Gunvor Bizard fra Neiden har vært vindronning i Frankrike.

I Melbourne har Kajsa Kvernmo fra Karasjok egen kolleksjon og er kåret til Årets motekomet i Australia.

– Det som ikke ses fra veien

Den mangeårige journalisten fra den sjøsamiske bygda Bevkop i Porsanger gav i november ut boka, der han portretterer folk nordfra som driver med blant annet innovasjon, IT, diplomati, kultur og underholdning ute i den store verden.

Greiner mener selv han har lært mye av å være i kontakt med og å snakke med de nordnorske vinnerskallene.

– Når vi skal selge noe, er vi den absolutt beste utgaven av oss selv da? Jeg både tror og håper det, men er ikke skråsikker. Jeg har i alle fall fått noe å tenke på etter å ha dybdeintervjuet folk som leverer i verdensklasse, innrømmer Greiner ydmykt.

Han minner samtidig om at samiske vinnere i årevis har levert i ypperste verdensklasse.

– Våre folk har blitt Oscar-nominert, vært i lederskap i FN, og flere har spilt på verdensscener. Vi har gode produkter. Samtidig har vi små miljøer, er mer beskyttet mot konkurranse og har støtteordninger du ikke finner maken til andre steder i verden. Blir vi alltid like skjerpa da? Det har jeg spurt meg selv om, sier Greiner.

Greiner sier at evnen til forbedring og utvikling er gjennomgående blant personene han har intervjuet.

– En tidligere kollega pleier å vise til begrepet «Det som ikke vises fra veien»; man viser finsida ut, og så er det rotete i bakgården. Er du ikke gjennomført, vil noe før eller siden rakne. Du må være skjerpet i alle ledd. Det gjør noe med deg og kvaliteten på det du gjør, og her det kanskje noe å lære fra folkene i boka mi. De er særdeles gjennomførte i det de gjør. Alt fra epostkultur til hvordan de pleier kunder og setter seg inn i andres kulturer eller handlemønstre, forklarer Robert Greiner.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.