Politi-utedo fredet, men det kan man drite i

– Formålet med fredningen er å bevare hytta med kulturhistorisk verdi som representant for reinpolitihyttene på Finnmarksvidda, skriver Riksantikvaren i begrunnelsen for å frede eiendommen ved Geassejávri/Sommervann i Tana kommune.

Tilsammen er 25 andre justiseiendommer over hele landet nå fredet.

Utedoen har råtnet bort

Tidligere lensmann i Tana, Helge Samuelsen, forteller til NRK at utedoen som opprinnelig ble bygd ved politihytta, forlengst har råtnet bort.

– Det er ikke noe å frede lenger. For fire år siden satte vi opp en helt ny utedo. I mange år måtte politifolkene drite på vidda og i snøskavla om vinteren. Årsaken er at den gamle utedoen var plassert på en plass som gjorde at den ble begravd i snømassene. Derfor råtnet den rett og slett bort, sier Samuelsen til NRK.

Reinpolitiet ble opprettet i 1949 (se faktaboks). I forbindelse med avdelingens virksomhet ble det bygd en rekke hytter over hele Finnmark. Disse ble bygd for bruk under patruljering, rast og overnatting i tjenesten.

– Godt bevart

– Sommervannhytta er den mest opprinnelige av hyttene som ble oppført for reinpolitiet da etaten ekspanderte på 1960-tallet. Hytta viser på en god måte standarden for reinpolitihyttene. Hytta inngår som en del av det helhetlige anlegget sammen med naust og utedo. Den er oppført samtidig med de andre bygningene i anlegget. Eksteriør og interiør er godt bevart, skriver Riksantikvaren.

• Les også: Dyrevernalliansen vil bevæpne Reinpolitiet
• Les også: Reinpolitiet beholder sitt navn

I Finnmark er også Nyrud politistasjon i Sør-Varanger fredet.

– Gården har høy kulturhistorisk verdi som bureisningsbruk og senere som grensepolitistasjon. Bureisning var et viktig politisk satsingsområde i de første tiårene av 1900-tallet, med organisert nydyrkning av jord og opprettelse av nye gårdsbruk, skriver Riksantikvaren.

• Les også: Her er statens aller minste hus
• Les også: Tok ladegrep da storbjørnen kom i mot

Gården hvor politistasjonen i dag ligger, var i privat eie frem til 1953 da den kalde krigen gjorde at Staten hadde behov for å sikre nasjonale interesser i området og gården ble overtatt av Justisdepartementet v/politimesteren i Sør-Varanger.

Artikkelen fortsetter under bildet

Ila fengsel forteller krigshistorien

Blant justiseiendommene som er fredet av Riksantikvaren, er også Ila fengsel, forvarings- og sikringsantalt i Oslo. Formålet er blant annet å sikre anlegget som forteller krigshistorien fra Grini fangeleir under 2. verdenskrig.

Ila fengsel ble oppført i 1939 etter tegninger av riksarkitekten. Det var planlaget som det første egne landsfengsel for kvinner, men ble aldri ble tatt i bruk som det. Den tyske okkupasjonsmakten brukte Ila under hele 2. verdenskrig; først som interneringsleir for norske offiserer og fra juni 1941 som krigsfangeleiren Grini. Anlegget har stor krigshistorisk betydning. Etter krigen ble det fengsel for menn, skriver Riksantikvaren.

Flere andre fengsel som Oslo fengsel, Bastøy fengsel, Vik fengsel og Trondheim fengsel inngår i fredningen.

Her er oversikten

Gjennom prosjektet «Statens kulturhistoriske eiendommer» utarbeider alle statlige sektorer landsverneplaner.

– En landsverneplan er en oversikt over den enkelte sektors verneverdige eiendommer og historikk, og danner grunnlaget for utvalgte fredninger. Eiendommene som fredes velges ut av sektoren selv, i samråd med Riksantikvaren. Nå er landsverneplanen for Justis- og beredskapsdepartementets eiendommer ferdigstilt, skriver Riksantikvaren (ekstern lenke).

Oversikten over eiendommene i Justis- og beredskapsdepartementet som er fredet, finner du her (ekstern lenke). Her finnes også nærmere begrunnelse for fredningen av de 25 eiendommene.