Hopp til innhold

Same uten pass

Enkelte samer født i Norge vil ha eget samisk pass. Piera kunne nøyd seg med et norsk.

Piera André Balto

«The decision is Lillehammer», sa OL-president Juan Antonio Samaranch i 1988. Piera André Baltos vertsland er fremdeles uavklart i 2011.

Foto: Kenneth Hætta

– Jeg skjønner Maria Amelie, sier Piera André Balto, som ikke har pass.

Piera bor utenfor Lillehammer med kona Monica (38) og sønnen Ándaras (10).

I kveld skal far og sønn opp til Hafjell og stå på snowboard. Men helst vil de ned til Thailand og stå på surfebrett.

Piera André Balto ble født i 1974 på kvinneklinikken i Tromsø. Moren er norsk statsborger. Faren er finsk statsborger. Foreldrene var gift. Piera har vokst opp i Alta, Oslo og Karasjok. Blitt døpt og konfirmert, gått på barnehage og skoler i Norge.

– Jeg har alltid trodd at jeg er nordmann. Det varte helt til vi skulle på tur til USA i 2007 og jeg måtte få meg nytt elektronisk pass, sier Balto og retter på maori-smykket fra New Zealand han har hengende rundt halsen. Det har han har fått i gave.

– Vi hadde allerede bestilt billetter. En tid før avreise dro jeg ned på Guldbrandsdalen politikammer, oppga mitt norske personnummer og la inn tapsmelding på mitt gamle, norske pass som jeg hadde mistet. Så fikk jeg brev om at jeg ikke fikk pass fordi jeg ikke er norsk statsborger.

– Jeg er vel faen ikke noe finsk statsborger!

– Jeg ble helt satt ut. Fikk småpanikk.

– Jeg prøvde å forklare at jeg hadde hatt norsk pass før, men politiet mente at det måtte ha vært gjort feil på passkontoret. Jeg måtte prøve en nødløsning og kontaktet den finske ambassaden. Jeg kjørte ned fra Lillehammer til Oslo for å ordne papirer. Men de kunne ikke hjelpe meg. De fant meg ikke i sitt register.

Piera André Balto

På aketur ved Fárpenjárga utenfor Karasjok.

Foto: Privat

Den vesle familien skulle besøke Phoenix, Arizona og «cowboy-fjellene». Flyet tok av uten trioen, som hadde betalt 26 000 kroner for billetter de aldri fikk brukt, forteller han.

– Jeg skulle gjerne ha funnet fram det gamle norske passet og vist det fram til deg. Jeg har aldri hatt finsk pass.

Tiden gikk, og Balto var fremdeles uten gyldig pass. I høst bestemte familien juleferien skulle legges til Sørøst-Asia.

– Jeg sømfarte nettsidene til Utlendingsdirektoratet (UDI) og fant ut at jeg skulle prøve å søke norsk statsborgerskap. Jeg spesifiserte på et eget ark at finske myndigheter ikke har noe på meg.

I svarbrevet fra romjulen i fjor skriver Utlendingsdirektoratet at Balto er finsk statsborger og at han ikke har dokumentert at han har bodd i Norge de siste syv årene. Ifølge folkeregisteret er han registrert innflyttet til Norge i 2007.

Dermed, skriver UDI, kan han ikke bli norsk statsborger før i 2014.

– Hyvä Norja, skyter kona Monica inn.

– Etter at turen til Thailand gikk i vasken ga vi opp, sier Monica.

Jeg har blitt papirløs

– Jeg har prøvd alt, orker ikke mer, sier Piera.

– Han blir behandlet på lik linje med andre papirløse. Huff, sier Monica.

I dag jobber Piera som trafikklærer. Trafikklærerutdanningen i Sverige har ikke skaffet Piera færre problemer.

– Du gamla, du fria?

– Det var samme år som vi skulle til USA. Jeg ville ha svensk personnummer for å få svensk telefon. Myndighetene må ha gjort en feil og meldt meg ut av Norge. Jeg skjønner forresten ikke hvordan jeg kan bli utmeldt av Norge hvis jeg ikke har vært innmeldt.

Piera André Balto

Familien drømmer om nye utenlandsturer, men må enn så lenge nøye seg med minner.

Foto: Kenneth Hætta

– Ja, det er også helt snodig det der, sier Monica, mens hun setter spareribs og pommes frites fra Sverige inn i ovnen.

Utenfor vinduet henger reinkjøtt i poser, slik at ikke Opplands fluer spiser det opp.

Da Piera kom hjem til Norge fra Sverige etter endt utdanning, og igjen ville ha best telepriser, skjønte han at han elsker dette landet mer enn det elsker ham.

– Nå fungerte plutselig ikke det norske telefonnummeret. Jeg merket at noe var galt. Jeg kontaktet det svenske folkeregisteret og ba om å bli meldt inn i Norge igjen. Jeg skulle ikke bli svensk statsborger, jeg skulle bare få et midlertidig svensk personnummer. Dere må få på papiret at dere har gjort en feil

Piera ble meldt utflyttet fra Sverige og innflyttet til Norge, forklarer han.

– Og det er dette UDI har hengt seg opp i, sier Piera.

– Jeg er oppgitt. Venner reiser hit og dit, og her sitter vi. Det er til å bli forbannet av.

– Jeg vil også til Thailand, sier sønnen.

– Det ville ikke ha vært artig for Piera at jeg og Andaras reiser uten ham, sier kona.

– Papirmessig skulle jeg aldri ha flyttet til Sverige. Jeg har blitt papirløs.

– De refererer alltid til regler. De vil ikke høre på personlige meninger, sier Monica.

Piera André Balto sier han i dag skjønner hvorfor han aldri ble innkalt til sesjon i Karasjok i ungdomtiden. Kameratene ble stilt på prøve av de tilreisende uniformerte på hotellet i samebygda, mens Piera slapp.

Piera André Balto

– Jeg har ikke energi. Gidder ikke mer. Det er tungt å slåss mot et slikt system, sier Piera.

Foto: Kenneth Hætta

- Jeg tenkte – flaks! Jeg er jo pasifist, sier han.

Piera ser ut mot Jørstadmoen. Her ligger blant annet Forsvarets kompetansesenter for kommando og kontrollinformasjonssystemer. FK KKIS skal sørge for at norske styrker kan utveksle informasjon på tvers av avdelinger i hær, sjø og luft, samt innad i egen avdeling og med allierte styrker.

Piera skulle til Guatemala som internasjonal observatør for Samerådet i 1996.

Mamma Asta Balto, som fremdeles har sønnens fødselsattest, hjalp til med å få et norsk pass, forteller hun.

- Piera har egentlig ikke hatt rett til å ha norsk pass. Det viste seg at han egentlig ikke var norsk statsborger fordi faren er finsk og farens statsborgerskap ble overført til sønnen, slik reglene var tidligere, sier hun.

– Jeg vet ikke om det har vært litt forskjellig praksis med pass i det samiske området. Vi fikk et norsk pass utstedt av lensmannskontoret i Karasjok. Flere samer fikk problemer fordi foreldrene stammet fra forskjellige sider av grensen. Det er mulig det var en lokal skjønnsmessig vurdering, et skjønnspass, eller bestemmelse, sier Asta Balto.

Reisen til Guatemala ble dramatisk, forteller Piera. Han ble vitne til et mord da han deltok på et språkkurs i Antigua.

– Politiet tok seg av saken. Vi lagde ikke noe oppstyr av det for vår del. Vi var sjamaner og løste det selv.

– Vi kontaktet den norske ambassaden og ga beskjed. Hadde det blitt en større sak ut av det, ville sikkert de norske myndighetene sikkert funnet ut jeg ikke var norsk.

Piera André Balto

- Her kan vi ikke kjøre skuter. Det må bli nedoverski eller brett istedet, spøker Piera ved Hafjell.

Foto: Kenneth Hætta

Med unntak av en reise til Hellas, har Piera holdt seg i Norden siden dette.

Lensmannskontoret i Karasjok opplyser det ifølge deres systemer ikke har blitt utstedt noe pass til Piera André Balto.

– Hva betyr det, lensmann Kjell Magne Grønnli?

– Det betyr at han ikke finnes i våre systemer. Hvis han har et pass som er utstedt i Karasjok, så har han det, sier lensmann Grønnli.

Lensmannen i Karasjok sier han ikke kjenner til noen praksis hvor finske statsborgere har fått utlevert norsk pass i samiske områder

UDI mener det er beklagelig at Piera André Balto ikke kan dokumentere at han har hatt norsk pass. UDI viser til at det norske passet forblir en påstand fra hans side, og at søker har bevisbyrden.

– Hvis han kunne ha dokumentert sitt norske pass, ville det vært en liten sak. Da kunne vi ha innvilget ham norsk statsborgerskap etter en unntaksbestemmelse i loven som gjelder de som har fått norsk pass og trodd at de er norske statsborgere. Slike saker er høyt prioritert hos oss, sier Cecilie Sande Amundsen, områdeleder for statsborgerskap i UDI, til NRK.

Det er derimot likevel lys i tunnelen for Piera André Balto, ifølge UDI. Han må søke etter en annen bestemmelse og betale et gebyr for å kalle seg nordmann.

– Han vil få norsk statsborgerskap hvis han søker etter paragraf 13 i statsborgerloven, hvor kravet er at han må ha oppholdt seg i Norge de siste to årene. Vi anser hans identitet som sannsynliggjort. Han vil få et tilsagn om statsborgerskap og må løse seg fra det finske statsborgerskapet for at han kan få det norske, sier Amundsen i UDI.

– Hvorfor har de ikke sagt det til meg før? sier Piera André Balto oppgitt.

Han sier han ikke har lyst til å betale noe gebyr for å bli norsk statsborger.

– Prinsippmessig er jeg helt imot. Jeg har allerede tapt nesten tretti tusen kroner i flybilletter. Men jeg får vel se hva jeg gjør.

Korte nyheter

  • Ruoŧŧa: Sámiin lea olu oktasaš trauma

    Ruoŧa duohtavuođa kommišuvdna sápmelaččain gullan mo historjjálaš boasttuvuođat lea čuohcan sin eallimii.

    Kommišuvdnalahttu Láilá Susanne Vars lohká The Guardian neahttaáviisii, ahte máŋga traumáhtalaš ja dramáhtalaš muitalusa leat boahtán ovdan.

    – Dás leat olu muitalusat veahkaválddi, illásteami, internáhttaskuvllaid ja bággofárremiid birra, muitala Vars.

    Son lohká, ahte olu dan oktasaš traumas mii muitaluvvo ii leat ovdal muitaluvvon.

    Máŋga nuora leat čilgen mo sin váhnemiid trauma čuohcá sidjiide.

    Demonstrasjon i Stockholm
    Foto: Stefan Karlsson, SVT
  • Nordland og Finnmark uten dødsulykker

    Ingen personer har så langt i år mistet livet på veiene i Nordland og Finnmark.

    Det skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

    I årets fire første måneder har i alt 29 mennesker mistet livet i trafikken. Det er sju flere enn på samme tid i fjor, men på samme nivå som året før pandemien.

    Bare i april mistet åtte mennesker livet på norske veier.

    Guro Ranes, leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, mener det er oppløftende at ingen så langt har mistet livet på veiene i Nordland og Finnmark.

    Hun er derimot bekymret over det høye antallet dødsulykker i Østfold (5), Møre og Romsdal (4) og Buskerud (3).

    – Vi er avhengige av hjelp fra trafikantene for at færre skal miste livet og bli hardt skadd i trafikken, sier hun i pressemeldingen.

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK