Hopp til innhold

Samer fra hele Sápmi har Samisk høgskole som arbeidsplass

Rektoren ved Samisk høgskole i Kautokeino er fra Russland og majoriteten av de ansatte er fra Finland og Sverige.

Åpning av 25 års jubileum

Rektor Jelena Porsanger taler under Samisk høgskoles 25-årsjubileum. På jobben har hun kolleger fra både Norge, Sverige, Finland og Russland.

Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi

Hele det samiske bosetningsområdet er representert på Samisk høgskole i Kautokeino.

Av medarbeiderne er mindre enn halvparten fra norsk side av Sápmi, skriver oddasat.se.

Fant kjærligheten

Samisk høgskole holder til i det nye vitenskapsbygget Diehtosiida, som sto ferdig i 2009. Den offisielle åpningen var 2. november 2009.

Vitenskapsbygget rommer i tillegg til høgskolen også Sametingets opplæringsavdeling og avdeling for språk, Gáldu kompetansesenter for urfolk, Studentsamskipnaden i Indre Finnmark og Samisk arkiv.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Diehtosiida - Samisk høgskole i Kautokeino

Det samiske vitenskapsbygget Diehtosiida inneholder blant annet Samisk høgskole.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

En stor del av de ansatte i Samisk høgskole er fra Finland, men også velutdannede mennesker fra svensk side lokkes til den lille samebygda på Finnmarksvidda.

– Jag kom hit for å lære meg samisk og så fant jeg kjerligheten her. Derfor bor jeg her, sier Marja Skum til oddasat.se.

For noen år siden kom hun fra Sverige til den lille bygda og lærte seg samisk på høgskolen. Hun skrev en masteroppgave om språkbytte i hjemtraktene og ble headhuntet til å undervise på Samisk høgskole i Kautokeino.

Lokkes av bedre lønn

Slik er situasjonen for mange av de svenske samene som jobber på høgskolen i Kautokeino.

Mattias Sikku Valio

Mattias Sikku Valio.

Foto: Roger Manndal / NRK

De kom for studier eller jobb, og så fant de kjærligheten. I stedet for å bli velutdannede ressurser for det samiske samfunnet på svensk side av Sápmi, så kom de til Norge der behovet for samisk kompetanse er like stort.

De lokkes av bedre lønn, kortere arbeidsdager og et samfunn der det samiske har en naturlig plass.

Mattias Sikku Valio er en av 14 svensker på Samisk høgskole, opplyser oddasat.se.

– Det er så mye mer kamp i Sverige. Om jeg ser på helheten så er alt bedre tilpasset for det samiske på denne siden av grensen, mener Valio.

– Lettere å være same i Norge

Mange av de svenske samene ved Samisk høgskole er enige om at det er enklere å være same i Norge enn i Sverige, og dette er en av grunnene til at de ønsker å fortsette å bo her.

Det er ikke bare fra Sverige Samisk høgskole rekrutterer sine ansatte. Høgskolen har 57 ansatte og en stor del av disse er fra Finland. Hele 22 av 57 medarbeidere er fra den finske siden.

Klokken nermer seg halv fire. Mattias Sikku Valio skal gå hjem for dagen. Han skal hente barna fra førskolen. I Sverige jobber folk ytterligere en time før de går hjem.

- Jeg har små barn. Det ville ikke være mulig å hente dem før om en time, sier Mattias Sikku Valio fra Övre Soppero i Sverige.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK