Hopp til innhold

Vi kan ikke være stille

NRK Urbi snakket med Ozas etter forestillingen «Etniid Ulloliinnit» på Riddu Riđđu. De tar opp et kjent tema, som vi bør snakke mer om.

Ozas Danser med ullsjal under forestillingen Etniid Ulloliinnit.
Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Riddu Riđđu

Vi kommer inn i kultursalen der Ozas forestillingen «Etniid Ulloliinnit» snart begynner på Riddu Riđđu festivalen. På veggen vises en video av en eldre dame som vever et Ullsjal.

Forteller med kroppen

Forestillingen begynner med dans. På scenen er kun musikerne og danseren Rebekka Andresen, som har tolket historien gjennom dans.

– De har jo forklart masse om tekstene og joikene, hva det joikes rundt, og budskapet der. Så er det jo opp til meg å tolke det i bevegelser og uttrykk som sårhet og det å ha det vondt, men også det å være sterk og det å være kvinne, sier Andersen.

Rebekka Andersn danser med et ullsjal under forestillingen Etniid Ulloliinnit.

UTEN ORD: Rebekka Andersen tolker historien med dans.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Riddu Riđđu

Videre forteller hun at de har hatt et samarbeid med Gunnhild Bjørngård om koreografien og at det er en del improvisasjon. Hun har ikke et klart svar på hvordan hun gjør det, men det handler om å finne stemningen.

– Jeg setter meg veldig inn i budskapet i det som skal joikes og fortelles, så snakker jeg selv med min egen kropp, forteller Andersen.

Vi kan ikke være stille

Historien fortelles av søstrene Risten Anine og Sara Marielle Gaup. De har valgt å fortelle en historie som er vanskelig å fortelle. Temaet kommer fra MeeToo og SápmiToo bølgene.

– Målet vårt er å prøve å røre ved noe. Vi ønsker at folk skal føle de forskjellige følelsene og at vi på den måten kan begynne å snakke om det igjen, forteller Sara Marielle.

Søstrene Risten Anine og Sara Marielle Gaup på scenen under forestillinger Etniid Ulloliinnit.

OZAS: Søstrene Sara Marielle og Risten Anine Gaup står bak gruppa Ozas.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Riddu Riđđu

Etter disse bølgene, der det var mye som skjedde, synes søstrene det ble litt stille. Det var ikke sånn det skulle være, synes de. Risten Anine legger til at det ikke bare gjelder det samiske samfunnet.

– Dette er ikke ukjent tema for publikum, uansett om du er same eller ikke. Du kjenner til temaet, sier Risten Anine.

Sara Marielle fortsetter med at nesten alle i Sápmi kjenner noen som har hatt ganske grusomme opplevelser. For søstrene er dette en begynnelse og de sier at de kommer til å fortsette med dette.

Fikk bidrag fra datteren

Forestillingen «Etniid Ulloliinnit» har mange måter å fortelle sin historie. Dans, joik, musikk og sang. Sangeren heter Máret Áile Gaup Beaska og er Sara Marielle sin datter.

Máret Áile Gaup Beaska synger under forestillinger Etniid Ulloliinnit.

SANGEREN: Máret Áile Gaup Beaska synger under forestillinger Etniid Ulloliinnit.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Riddu Riđđu

Hun har skrevet to av sangene i stykket, men hadde egentlig ikke skrevet dem til forestillingen. Sara Marielle hadde hørt sangene og syntes de passet bra.

– Jeg har egentlig hatt lyst å ha dem med og heldigvis ble hun med, sier Sara Marielle.

Og heldigvis er det riktige ordet her, om du spør journalisten. For Máret Áile Gaup Beaskas stemme er virkelig en gave til publikum.

Ullsjalet

Den røde tråden i forestillingen er, som navnet tilsier, ullsjalet. «Etniid Ulloliinnit» betyr nemlig mødrenes ullsjal. Det er ett plagg som tradisjonelt er vevd i hjemmet.

– Du kan arve det fra bestemor eller mamma. Det følger deg gjennom hele livet. Når du er spedbarn brukes ullsjalet for å stelle deg av mor eller familie, forteller Risten Anine.

Hun viser med hendene hvordan sjalet legges ut før stell, før hun forteller hvordan det brukes for å beskytte barnet når man reiser. Etterhvert som man blir eldre, brukes ullsjalet på andre måter.

Ozas på Riddu Riddu

ULLOLIIDNI: Ullsjalet i bruk.

Foto: Aurora Henni Krogh / NRK

Det er også plagget som binder alle kvinnene i Sápmi sammen. Det brukes ikke bare i nord. Det brukes over hele Sápmi.

– Hvis du er i byen og ser noen med ullsjal rundt seg, så vet du at de tilhører ditt folk, sier Risten Anine.

En fortelling for alle

Utenfor kultursalen møter jeg Inga Berzina, som nettopp har sett forestillingen. Hun er fornøyd og kan fortelle at selv om hun ikke forstår samisk, så føler hun at hun fikk med seg historien.

– Jeg opplevde det som vondt, men samtidig også veldig fint. Jeg skjønte bare noen få ord, men det kroppslige og det visuelle ga jo støtte til det jeg tror de ville uttrykke, sier Berina.

Ozas danser med ulltråder under forestillingen Etniid ulloliinnit.

RIVER I TRÅDER: På et tidspunkt danser de inne blant ulltrådene.

Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Riddu Riđđu

Når man jobber med et slikt tema, må man velge hvordan man skal jobbe med det og hvordan man skal vise det. Det er noen sterke scener der det brukes teaterblod, sterk musikk og bevegelser.

– Men vi ønsker å bruke det positive også, som samhold. Og, som søster sa, så styrker sjalet samholdet og identiteten. Den leger oss. Den skal være det gode, sier Sara Marielle.

Dette er dessverre noe kvinner i alle samfunn opplever.

– Historien er for alle, men den er fortalt fra et samisk perspektiv, avslutter Sara Marielle.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.