Mishandling av inuittbarn granskes

Inuittbarns lidelser på kostskoler undersøkes av en ny kommisjon.

Kostskole

Illustrasjonsbilde av en kostskole.

Foto: NRK

I Canada vil det nå bli opprettet en egen inuittisk underkommisjon til den sannhets- og forsoningskommisjonen som ble nedsatt i fjor.

Den inuittiske underkommisjonen skal undersøke behandlingen av de rundt 5000 inuittbarna, som ble tatt fra sine hjem og sendt på kostskole.


Fra 1950 til 1980

Fra 1950 til 1980 ble omkring 5000 Inuittbarn tatt fra sine hjem og kom på kostskoler, hvor de ofte ble mishandlet. Mange tusen indianerbarn led samme skjebne.

Derfor ble det for ett år siden opprettet en såkalt sannhets- og forsoningskommisjon, som skulle reise Canada rundt for å høre på de overlevendes historier, om den behandlingen de hadde fått, for på den måten prøve å nå frem til en forsoning og en ny forståelse mellom canadiere.

Kommisjonen begynte sitt arbeid, men det var problemer helt fra starten, og kommisjonen måtte til sist innstille sitt arbeid. Et av de mange problemene var at det ikke var noen inuitter i kommisjonen. Inuittene i Canada mente derfor at deres opplevelser og traumer ikke fikk samme grundige behandling som indianernes.

En særskilt underkommisjon

Den canadiske inuittorganisasjonen Inuit Tapiriit Kanatami besluttet på sitt årsmøte i juni at det burde organiseres en særskilt underkommisjon for inuitter.

Det er nå besluttet i prinsippet å opprette en slik inuittisk sannhets- og forsonings underkommisjon og den nye formannen for kommisjonen, dommer Murray Sinclair, sier dette til knr.gl .

– Kommisjonen kan ikke gjøre noe i de arktiske områdene uten å ha inuittne fullstendig involvert. Vi erkjenner at inuittene har sin egen kultur, sitt eget spåk og har måttet lide betydelig på kostskolene. Derfor er det viktig at inuiter får sin egen underkommisjon til å undersøke deres opplevelser og lidelser på kostskolene.

Det forventes at arbeidet begynner i september i år.

Korte nyheter

  • – Grenser til et ulovlig møte

    – Representanten har krav på å bli forstått i et kommunestyre. Det betyr at meningen til vedkommende representant skal komme frem i et kommunestyre, slik at alle kan ta del i det. Og vi har en utfordring. Dette grenser til et ulovlig møte, fordi samisk og norsk er likestilte språk, uttalte Filip Mikkelsen (H) i kommunestyremøtet i Hamarøy kommune på onsdag.

    Årsaken til denne uttalelsen var at representanten Heidi Andersen (Sp) holdte et innlegg på samisk uten at dette innlegget ble tolket. Andersen kom med kommentar under behandling av budsjettet.

    – Det som forunderer meg er at dette blir imøtegått i stillhet. Jeg mener at ordføreren kunne ha beklaget seg, kommenterte representant i kommunestyret Miriam Paulsen (V).

    –Det ville ikke ha vært riktig av ordfører å be representanten selv å tolke seg selv når hun velger å ikke gjør det, svarte ordfører Britt Kristoffersen (Sp).

    Samuel Gælok informerer i et Facebookinlegg om at han har sendt en klage til Statsforvalteren i Nordland om brudd på Samelovens paragraf 3-11. Gælok mener kommunen bryter Samelovens språkregel, da inlegget ikke ble tolket til norsk. – Ordføreren verken beklaget, eller kommenterte hendelsen fra talerstol, skriver Gælok i klagen.

    Kommunestyremøte Hábmera suohkan - Hamarøy kommune 30. november 2021
    Foto: skjermdump 03.12.21
  • Dá heŋgejit bohccooivviid museai

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid. – Máret Anne Saras lea nanu jietna dáiddabirrasis, sihke nationála dásis, muhto maiddái internationála dásis, lohka kurator Randi Godø. Geahča olles video dás.

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid.  
  • Vil ikke ta ansvar ved evt nedleggelse

    – Kommunedirektøren har gjennomgått notatet fra stiftelsen Árran som er eier av selskapet Vuonak Mánájåroj AS, og har med bakgrunn i dette funnet at saken i det hele dreier seg om en feilslått investering som ikke kan forsvares verken på kort eller lengre sikt. Det skriver kommunedirektør i Hamarøy kommune, Odd Børge Pedersen, i en saksutredning vedrørende kommunens involvering i drift av den samiske barnehagen. Vuonak mánájåroj AS åpnet i nytt bygg i 2020, og tilbyr 36 plasser. Per nå er det 12 barn der. Etter vel ett års drift har Árran, som eier Vuonak mánájåroj, henvendt seg til kommunen for hjelp til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen. Kommunedirektøren har utredet kommunens muligheter, men utelukker å overta bygningsmasse, aksjeposter eller videreføring av et AS. – Ved en eventuell nedleggelse vil kommunen måtte styrke det kommunale barnehagetilbudet til de rammede barna. Og her er det snakk om to muligheter: Sette barna i den kommunale barnehagen, eller å ta i bruk legeboligen på Drag som barnehage, heter det i saksutredningen.

    Vuonak mánájåroj
    Foto: Sander Andersen / NRK