Hopp til innhold

Ordføreren lover å løse mangelen på samiske barnehageplasser til høsten

Ordfører Monica Nielsen (Ap) har gode nyheter til alle samiske foreldre i Alta som venter på barnehageplass til sine barn.

Monica Nielsen - sykehusstruktur

Ordfører Monica Nielsen sier det er viktig å kunne gi et godt barnehagetilbud på samisk.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Det er tolv barn som ikke har fått et samisk barnehagetilbud. Det ordner vi nå, slik at de får det fra høsten av. Vi har gått i dialog med barnehagen i Álttá Siida og sammen med dem skal vi finne en god løsning, lover Nielsen.

Ordføreren legger til at kommunen har planer om at det også skal komme et kommunalt barnehagetilbud, men at dette vil ta litt lenger tid å få til.

Álttá Siida, samisk barnehage i Alta

Den private barnehagen Álttá Siida har i dag det største samiske barnehagetilbudet i Alta.

– Vi har vært i posisjon i litt over et år og vi har hele tiden jobbet for å finne en god løsning på denne saken, for å kunne gi et godt samisktilbud til de som ønsker det i Alta. Det er viktig for oss, understreker Nielsen.

Hovedutvalget for oppvekst, utdanning og kultur skal behandle dette 4. mai og da vil de diskutere hvordan det permanente tilbudet skal være.

Per i dag har Álttá Siida, Oterfaret barnehage og Nyland egne plasser for samisktalende barn.

Måtte velge en norskspråklig barnehage

Nils Mikael Hætta Hansen

Nils Mikael Hætta Hansen synes det er bedrøvelig at samiske barn ikke får mulighetene til språklig utvikling.

Foto: Privat

Nils Mikael Hætta Hansen er en av foreldrene som ikke fikk plass til barnet sitt i en samisk barnehage. Derfor valgte han og samboeren Tina i stedet å takke ja til en plass i en norskspråklig barnehage.

I år prøvde de igjen å søke plass i en samisk barnehage, men atter en gang ble det nei.

– Datteren vår fyller to år i juni og dette er den viktigste alderen for å lære seg språk. Å være i et norskspråklig miljø hele dagen er uheldig for den språklige utviklingen, sier Hansen.

Han synes at situasjonen er bedrøvelig.

– Det er veldig trist at det er slik, spesielt siden dette skjer i Alta. Etter min mening er nemlig Alta et samisk område. Derfor er det synd at kommunen ikke har prioritert dette, mener Hansen.

Håper på løsning

Inger Elin Utsi

Inger Elin Utsi er glad for at Alta kommune nå ser ut til å ta mangelen på samiske barnehageplasser seriøst. Nå håper hun at det opprettes enda flere barnehageplasser.

Foto: Anita Føleide / NRk

Det er Alta sameforening som driver den private barnehagen Álttá Siida. Lederen i sameforening øyner nå et håp om bedre tider for samiske barn.

– Først må jeg si at det selvsagt er trist at barna ikke får det barnehagetilbudet de har krav på. Samtidig er jeg glad for at kommunen endelig ønsker å gå i dialog med oss og lytte på det vi har å si. Vi har jo i flere år prøvd å få den prekære barnehagesituasjonen på dagsorden, men vi har ikke fått gehør før nå, sier leder Inger Elin Utsi i Alta sameforening.

Hun opplyser at det vært år er veldig lange ventelister for plass i barnehagen.

– Jeg tror Álttá Siida må være en av de mest populære barnehagene i hele Norge. I år var det 30 barn som ikke fikk plass hos oss. Da vil disse tolv ekstraplassene ordføreren lover være med på avhjelpe situasjonen i hvert fall litt på vei, sier Utsi.

Løsningen som kommunen nå kommer med vil imidlertid ikke være til hjelp for Nils Mikael Hætta Hansen og hans barn.

– Det er ikke vi som allerede har barnehageplass som vil bli prioritert blant de tolv heldige, fastslår Hansen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK