Hopp til innhold

Opphever dommen mot eks-diktator

Grunnlovsdomstolen i Guatemala har opphevet dommen mot landets tidligere diktator Efraín Ríos Montt, som nylig ble funnet skyldig i folkemord.

Efrain Rios Montt

Grunnlovsdomstolen i Guatemala har opphevet dommen mot landets tidligere diktator Efrain Rios Montt, som tidligere i måneden ble dømt til 80 års fengsel for folkemord.

Foto: Moises Castillo / Ap

Guatemala by (NTB-Reuters): Ríos Montt styrte Guatemala med jernhånd fra 1982 til 83, i det som regnes som den blodigste perioden i landets 36 år lange borgerkrig.

Regjeringshæren sto i disse årene bak en rekke massakrer på mayaindianere og antatt venstreorienterte og geriljasympatisører.

10. mai ble den 86 år gamle eksgeneralen funnet skyldig i folkemord og forbrytelser mot menneskeheten og dømt til 80 års fengsel.

Guatemalas grunnlovsdomstol opphevet mandag dommen og annullerte sakførselen som har funnet sted siden 19. april. Rettssaken ble da midlertidig stanset etter en krangel mellom dommerne om hvem som skulle lede den.

Støttet av USA

Efraín Ríos Montt (født 16. juni 1926) var statssjef, president og diktator i Guatemala mellom 9. juni 1982 og frem til 8. august 1983.

Rigoberta Menchú

Fredprisvinner Rigoberta Menchú.

Foto: NRK

I 1999 presenterte Fredsprisvinner Rigoberta Menchú anklager om tortur, folkemord, ulovlig fengsling og statsstøttet terrorisme mot Rios Montt og fire andre pensjonerte guatemalanske politikere og tidligere generaler.

Flere andre embetsmenn i viktige stillinger ble også anklaget for flere alvorlige lovbrudd som hovedsakelig hadde foregått mellom 1978 og 1982. Blant anklagene var Montt`s voldelige kampanje i det guatemalanske høylandet der det bodde flere urfolk og indianerstammer som ble drept av militærjuntaen.

Det ble gjort flere forsøk på statskupp mot Rios Montt mens han satt som president. Ett av disse ble gjennomført av daværende forsvarsminister og senere president Óscar Humberto Mejía Victores.

Dette kuppet prøvde han å rettferdiggjøre ved å erklære at den guatemalanske regjeringen var blitt misbrukt av religiøse fanatikere i en årrekke, og at han måtte utføre statskuppet for å redde landet fra undergangen.

Victores var senere en av dem som ble anklaget for forbrytelser mot menneskeheten sammen med Rios Montt.

Montt og hans militærjunta ble på 1980-tallet forsynt med penger, våpen og militære effekter fra Reagan-administrasjonen i USA som på samme tidspunkt som de også forsynte de tungt militærstyrte regjeringene i Latin-Amerika, blant annet El Salvador og Honduras som i stor grad var ledet av høyreorienterte politikere og militære.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK