Hopp til innhold

Vil la samene i Norden velge et felles Sameting

Et felles Sameting for samene i Norden er målet for sametingspresidenten i Sverige.

Sametingene i Norge, Sverige og Finland

Nå velger samene i Norge, Sverige og Finland hvert sitt Sameting. Her sametingspolitikerne fra landene samlet til møte i Rovaniemi.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

- Jeg mener det er på tide med et mer permanent organ for samene. Hvordan det skal velges, er et teknisk spørsmål, sier Lars Anders Baer til NRK Sámi Radio.

I 2000 ble Samisk parlamentarisk råd opprettet. Nå begynner tiden å bli moden for å videreutvikle dette organet, mener Baer.

- For samene i de tre landene, og for samene på russisk side, er det viktig å ha et folkevalgt organ som ivaretar interessene mellom landene og de internasjonale interessene som berører oss. Dette er også en god måte å synliggjøre at samene er ett folk, sier han.

Valg i fire land

Baer kan ikke tidfeste når samene i Norge, Sverige, Finland og Russland kan velge et felles parlament.

- Jeg tror vi etter hvert går mer og mer mot en slik løsning.

Den svenske sametingspresidenten mener det er fullt mulig å gjennomføre et valg i landene samtidig.

- Europaparlamentet velges jo av innbyggerne i de 26 medlemslandene i EU, og valget skjer omtrent samtidig i alle land.

Vil forhandle med statene

Lars Anders Baer (t.v.), Egil Olli og Klemmeti Näkkäläjärvi

Lars Anders Baer (t.v.), Egil Olli og Klemmeti Näkkäläjärvi.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Det videre arbeidet med nordisk samekonvensjon kan danne grunnlaget for opprettelsen av et felles Sameting, mener Baer.

- Vi bor i fire land, og dette gjør det spennende og fargerikt.

Han trekker fram arbeidet med den nordiske samekonvensjonen som det viktigste for samene for øyeblikket.

- Forhandlingene er i en tung fase nå. Derfor drøfter vi det spesielt mye nå. Det er viktig å få i gang forhandlingene med statene raskest mulig. Nå drøfter vi bare om hvordan disse skal foregå, men har enda ikke gått løs på selve innholdet. Vi ønsker å legge press på statene slik at vi kan snakke om innholde i konvensjonen, sier han til NRK Sámi Radio.

Vanskelig prosess

Baer synes det spesielt er problematisk i forhold til den finske regjeringen.

- Det virker som om det er vanskelig å fortsette prosessen med de finske myndighetene. Vi har selvsagt lignende utfordringer i forhold til svenske og norske myndigheter, men det er underlig at Finland allerede på et så tidlig tidspunkt synliggjør motstanden.

Baer vil ikke kritisere det finske Sametinget for ikke å ha arbeidet godt nok i forhold til regjeringen i Helsinki.

Om tre uker møtes sametingene med ministrene fra de tre nordiske landene som har ansvaret for samiske saker i sine respektive regjeringer.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK