Hopp til innhold

Mauken reinbeitedistrikt med nytt erstatningskrav

I dag begynner rettssaken mellom Forsvaret og Mauken reinbeitedistrikt i Senja tingrett i Finnsnes. Reindriftsnæringen påstår å ha lidt store tap som følge av Forsvarets aktivitet ved skytefeltene.

Reindriftsutøver Ole Mattis Oskal

Mauken Reinbeitedistrikt, her representert ved Ole Mattis Oskal, inngikk en avtalen med Forsvaret i forbindelse med sammenslåing av skytefeltene Mauken og Blåtind. Nå mener reinbeitedistriktet at arbeidet ved skytefeltene har forårsaket nye belastninger for dem.

Foto: Torfinn Wiesser / SCANPIX

Da Mauken og Blåtind skytefelt ble slått sammen, inngikk Mauken reinbeitedistrikt og Forsvaret et forlik som blant annet kompenserte for tapt beiteland.

Nå mener Mauken reinbeitedistrikt at Forsvaret ikke har overholdt avtalen.

– Etter vår oppfatning har ikke Forsvaret forholdt seg til gjeldende avtale, sier leder for distriktet Tor Ante Oskal.

Guldal: Meavki gáibida buhtadusa vahágiid ovddas

– Flere dyr drept

Oskal forteller at Forsvaret ikke stoppet aktiviteten under høstflyttingen, slik avtalen pålegger dem.

– Reinen ble skremt og vi mistet kontrollen over flokken. Dyrene sprang i flere retninger og krysset veien flere steder. Mange dyr ble påkjørt, sier Oskal.

Han forteller at de har en fast flyttevei for reinen. Da de skulle bevege seg forbi området hvor Forsvaret arbeidet med sammenslåingen av skytefeltene, var det anleggsmaskiner der som var i full jobb.

Fikk 12 millioner

Mauken reinbeitedistrikt fikk kompensasjon for tap av beiteland på 12 millioner kroner da avtalen ble inngått.

Nå føler Oskal at denne kompensasjonen blir brukt mot dem i denne saken.

– Erstatningssummen som vi kom fram til under forhandlingene ved sammenslåing av skytefeltene har ikke noe med denne saken å gjøre, sier Oskal.

Han er redd for at folk flest vil oppfatte Mauken reinbeitedistrikt som grådig, når de nå reiser et nytt erstatningskrav.

– Men det er viktig for allmennheten å forstå at erstatningen av tapt beiteland ikke må blandes sammen med det tapet som vi har opplevd nå, sier Oskal.

Ingen kommentar

Forsvarets advokat, Kine Elisabeth Steinsvik, sier til NRK Sámi at de ikke ønsker å kommentere saken.

– Så lenge saken står for tingretten, ønsker vi ikke å gi noen kommentar, sier Steinsvik.


Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.