Hopp til innhold

Ny lov svekker urfolksspråk

En ny utdanningslov i Russland vil prioritere russisk språk og mange urfolksbarn vil miste muligheten til å lære sitt eget morsmål.

Nenets barn på tundraen øst av Naryan-Mar
Foto: Thomas Nilsen, Barentsobserver

Loven som Russlands president Vladimir Putin signerte på nyttårsaften skaper debatt. Det er mer enn 40 ulike urfolksspråk i landet og mange store regioner har uttrykt sin misnøye med den nye undervisningsloven, melder Radio Free Europe Radio Liberty.

Loven sier at undervisning på ikke-russiske språk bør ikke prioriteres eller gjennomføres, dette kan skade undervisningen i det russiske språket.

Urfolksrådgiver Anja Kristine Salo

Urfolksrådgiver Anja Kristine Salo.

Foto: Barentssekretariatet

– Det er vanskelig å si nå hvordan loven vil bli praktisert, men vi vil jo si at dette er en svært bekymringsfull utvikling. Jeg vil kalle det for et tilbakeslag for revitaliseringsprosessen i Russland, sier Anja Salo som er urfolksrådgiver ved Barentssekretariatet.

Urfolksspråk i ferd med å dø ut

Det er veldig mange språk som er iferd med å dø ut og da trenger man ikke en lov som reverserer revitaliseringa, men vi trenger å styrke morsmålsundervisninga i urfolkssamfunn, sier Salo.

Arbeidsgruppa for urfolk i Barentsregionen har revitalisering av urfolksspråk som et av de viktigste prioriteringsområdene. I Russland er både det samiske språket og nenetsisk i ferd med å dø ut og de unge behersker ikke lenger kildinsamisk.

Den nye loven garanterer at språktilbudet i russisk skal styrkes og loven skal gjelde fra 1. september i 2013.

Vil svekke urfolksspråkene

Da lovutkastet ble behandlet i Dumaen, utløste det protester i flere regioner, inkludert i republikkene Tatarstan, Bashkortostan, og Tsjuvasjia.

Samebarn i Lovozero
Foto: Thomas Nilsen, Barentsobserver

Kritikere sier at den nye utdanningsloven vil svekke tilbudet i urfolksspråk og de vil merke en nedgang av antall elever som vil velge sitt eget morsmål som hovedspråk på skolen.

Nå skal foreldrene velge- vil de at barna skal lære seg russisk slik loven krever, eller vil de at barna skal få morsmålsundervisning.

Korte nyheter

  • NTNU-beklagelse: – Det er kjempeviktig

    – Vi kan jo si det rett ut at det sørsamiske samfunnet har ikke hatt veldig mye tillit til NTNU når det gjelder historieskriving. Derfor er beklagelsen fra NTNU kjempeviktig.

    Det sier Birgitta Fossum, som er museumsdirektør ved Saemien Sijte i Snåsa.

    På et seminar på Snåsa lørdag ba NTNU sørsamene om unnskyldning for at historikere ved universitetet representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var faglig utdatert.

    Fossum er glad for at NTNU nå har tatt initiativ til å gjenreise tilliten. Hun oppfatter at sørsamene nå er forsiktige optimister i forhold til det som NTNU ønsker å bidra med.

    – Det at de har gått inn og sett på den skeive maktfordelingen som har vært, synes jeg er veldig bra. Det som ble presenteret på seminaret viser jo at disse forskerne ikke har tatt hensyn til noe annet enn det som understreker deres teori, om at samene var sent innvandrende til området.

    – Det at man nå ser det ansvaret som universitetet har hatt i dette og beklager, det lover godt for fremtiden, sier hun.

    Fossum håper at NTNU nå får til et godt samarbeid med det samiske samfunnet, for å komme videre og synliggjøre samisk historie på en god måte.

    Selv om dette initiativet fra NTNU ikke først og fremst kommer på grunn av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid, så er det viktig reparasjonsarbeid som må skje mellom sørsamene og NTNU, mener Fossum.

    – Det er jo en måte nå at det samiske samfunnet kan få en anerkjennelse for sin historie og sin identitet, og at man har en lang historie i det her området, sier hun.

    Dette er kanskje spesielt viktig i det sørsamiske området, der folk opplever hets fordi enkelte fortsatt trekker frem de utdaterte teoriene, som også forskere ved NTNU støttet, påpeker Fossum.

    Denne saken har også en alvorlig side som innebærer at dommer er avsagt på feil faktagrunnlag, minner hun om.

    – Den her historieskrivingen har jo vært brukt i rettssaker gang, på gang på gang. Man har mistet sine rettigheter fordi de her forskerne, som har vært skeiv i sin kildebruk, har fått komme til ordet, sier hun.

    Historiker, geograf og direktør ved etnografisk museum i Oslo Yngvar Nielsen var påvirket av raseteoriene som fikk gjennomslag på slutten av 1800 tallet.

    I det sørsamiske området argumenterte han for «framrykningsteorien», som forklarte at samene sør for Namdalen først kom til området etter middelalderen.

    Denne teorien har senere blitt motbevist, men blant annet en historiker ved NTNU holdt lenge fast ved denne teorien. Og vitnet til og med i Statens favør i reindriftsrettssaker tett opp mot år 2000.

    Birgitta Fossum
    Foto: Marie Elise Nystad / NRK
  • NTNU ber sørsamene om unnskyldning

    – På vegne av NTNU vil jeg beklage at vi ikke har oppfylt vårt ansvar overfor det sørsamiske. Det er begått feil som vi ikke kan gjøre om og som har fått konsekvenser.

    Det sa rektor ved NTNU, Anne Borg, lørdag på et seminar i Snåsa om universitetets behandling av sørsamisk historie.

    Historikere ved NTNU har tidligere holdt fast ved feilaktige og utdaterte teorier om sørsamene (fremrykningsteorien). Disse gikk blant annet ut på at sørsamene hadde innvandret til de områdene de bebor i dag, lenge etter at norske bønder hadde slått seg ned.

    Instituttleder ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU, Karl Erik Haug, forklarer at dette blant annet har ført til sørsamer ikke har hatt tillit til NTNU.

    Disse holdningene har også fått alvorlige konsekvenser for sørsamene, forklarer han.

    – Det har fått konsekvensenser i betydning rettssaker om beiterettigheter og så videre. Gamle historikere ved NTNU representerte et syn på det samiske og bosettingsforhold som for lengst var utdatert faglig, sier Haug.

    Han viser til at arkeologiske funn trakk dette i en helt annen retning.

    – Problemet er jo at historiker fra NTNU var ekspertvitner i rettssaker for Staten, og vitnet til fordel for de interesser som gikk imot det samiske.

    Han påpeker at det også er et poeng her at som historiker og forsker så har man autoritet.

    – Utfordringen for det sørsamiske var at man brukte den autoriteten, på tross av at det var andre stemmer som hadde gjort forskning som bestred de såkalte funnene som NTNU- historikeren hadde, forklarer Haug.

    Han vil ikke i denne sammenhengen nevne navn, men viser til at de som var sentrale i formidlingen av denne holdningen om sørsamene, er gått bort.

    Seminaret ble arrangert i samarbeid Saemien Sijte sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa.

    NTNU håper at de sakte, men sikkert kan bygge opp tilliten blant sørsamene, og at de sammen kan rette opp den urett som er begått mot sørsamene.

    – Vi har i tre år hatt samtaler med Saemien Sijte. Vi har allerede skrevet forskningssøknader sammen, og NTNU har endret lærerutdanningen. Vi har opprettet emner som inkluderer det samiske. Vi har stipendiater som forsker og berører samisk historie på forskjellige måter, sier Haug.

    Anne Borg og Birgitta Fossum
    Foto: Privat
  • Får ikke medhold i bjørneklage

    Miljødirektoratet støtter Statsforvalteren i Troms og Finnmark sitt avslag på skadefellingstillatelse av bjørn i Bardu.

    Det var før sommeren at kommunen søkte om fellingstillatelse på ei binne som over flere år har drept sau i området.

    Det er tidligere vedtatt at hun og hennes to avkom skulle flyttes til en rovdyrsone, men det lot seg ikke gjøre.

    I juli klaget Bardu vedtaket inn til Miljødirektoratet, som nå har svart at kommunen ikke får medhold i klagen.

    I brevet står det blant annet at søknaden til Statsforvalteren skal ha vært muntlig. Hovedregelen er at alle søknader om skadefelling skal sendes skriftlig.

    De viser videre til at rovviltregionen ligger under bestandsmålet for bjørn, og at felling av en binne ville ført til at bestanden ble ytterligere redusert og bestandsmålet vanskeligere å oppnå.

    Toralf Heimdal ordfører Bardu
    Foto: Dan Henrik Klausen / NRK