Hopp til innhold

Alle gode ting er tre

Klemet Klemetsen er tilsatt som ny lensmann i Kautokeino. Han har flere ganger søkt på stillingen, nå er den endelig hans.

Klemet Klemetsen

Han har søkt på jobben som lensmann i Kautokeino tre ganger. Nå er Klemet Klemetsen ansatt.

Foto: NRK

Hvordan føles det å bli tilsatt som lensmann etter tre forsøk?

– Jeg kan ikke si at jeg har enormt store følelser rundt dette, men klart jeg er fornøyd og glad. Er det ikke det man sier, at alle gode ting er tre?

Det svarer nytilsatt lensmann Klemet Klemtsen i Kautokeino til NRK Sápmi. Han har klare målsetninger for hva han vil oppnå i den nye jobben sin.

– Jeg har bestandig hatt fokus på det samiske, at rettsikkerheten ivaretas, og da er det samiske språket veldig viktig, sier Klemetsen.

Han vil i tillegg jobbe for at flere ungdom tar politiutdanningen, og vender tilbake til Sápmi.

– Riktig person

Politimester i Vest-Finnmark politidistrikt, Torbjørn Aas, ser frem til å la Klemetsen komme i gang med en viktig jobb i Kautokeino.

Torbjørn Aas

Politimester i Vest-Finnmark, Torbjørn Aas, mener at Klemetsen er rett mann.

Foto: NRK

– Jeg synes det er bra at han er tilsatt, han er en kjent person i bygda som har levd et langt liv i politiet. Klemetsen er en person som vi i ansettelsesrådet ser på som skikket til å gjøre jobben på en god måte, mener Aas.

Aktiv i politikken

Klemetsen er også aktiv innen politikken som fylkespolitiker for partiet Venstre, men det ser ikke politimesteren på som noe vil komme i konflikt med hans stilling som lensmann.

– Vi har flere ledere i politiet som også er politikere, og det går helt utmerket. Klemet Klemetsen har vært politiker lenge, slik at det skal vi finne gode løsninger på. Det betinger selvfølgelig at de i politiet som er politikere er ryddige i rollene sine, så det tror jeg at Klemet skal fikse veldig godt, sier Torbjørn Aas.

Politi siden 1984

Klemet Klemetsen er en meget erfaren politimann, han har siden 1984 jobbet i politiet.

– Jeg kjenner til både hvordan situasjonen har vært og hvordan den er nå, nå håper jeg på at jeg lykkes i jobben min, avslutter Kautokeinos nye lensmann.

Hør saken

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK