Hopp til innhold

Boka «Ávdnet» skal lære barn i hele Norge om samer

– Jeg tror det kommer til å være veldig nyttig for veldig mange, og at det kommer til å være et fundament for at det blir bra, sier lektor Vegar Einvik Heitmann.

Vegar Einvik Heitmann

Vegar Einvik Heitmann er lektor i realfag og historie ved Alta VGS.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Boka ÁVDNET – samiske tema i skole og utdanning, er den første og eneste heldekkende læreboka om kun samiske tema som er lagd etter den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020.

Den nye planen setter krav om at alle elever i Norge skal lære om samer.

– Sånn som det er i dag så har mange kanskje ikke utdanning som skulle tilsi at de har forutsetninger for å gjøre dette selv, sier lektor Vegar Einvik Heitmann.

Heitmann er lektor i realfag og historie ved Alta videregående skole. Han tror de som kommer over boka og bruker den, helt klart kommer til å ha nytte av den.

Samisk hele året

I de nye læreplanene LK20, står det helt spesifikt, både i overordnet del og i læreplanene til de ulike fagene:

Samiske tema skal inn i alle fag, gjennom hele skoleåret, fra første trinn og ut videregående.

Silje Solheim Karlsen og Helge Christian Pedersen

Silje Solheim Karlsen er professor i nordisk litteraturvitenskap ved UiT Alta, og Helge Christian Pedersen er førsteamanuensis ved UiT Alta.

Foto: Maien Gaup Sandberg / NRK

Silje Solheim Karlsen og Helge Christian Pedersen er to av tre forfattere og redaktører av boka.

– Vi vet av erfaring at det ikke er så lett å integrere samiske tema i undervisningen. Man vet kanskje ikke helt hva man skal gjøre, og ikke minst finnes det ikke faglitteratur om det, sier Karlsen.

Den nye læreboka Ávdnet er den eneste læreboka om samiske tema som er laget etter den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020 som setter krav om at alle elever i Norge skal lære som samer.

Ávdnet-navnet skal i denne sammenheng bety å danne.

Foto: Universitetsforlaget

Selv om de har mye fokus på samiske emner i lærerutdanningen i Alta, er det ikke sånn på alle lærerutdanninger i Norge.

– Derfor er det også viktig at vi kommer med en bok som kanskje gjør lettere for dem også å integrere det samiske i utdanninga si, fordi det er noe alle lærerutdannere og lærere har plikt til å gjøre, understreker Pedersen.

Først og fremst er det viktig fordi at Norge er et land som er bygd på territoriet til to folk. Da kan man ikke bare ha norsk historie, kultur og samfunn i et norsk perspektiv, man må også få inn det samiske perspektivet.

Lanseres på samenes dag

I boka kan man finne konkrete tips til hvordan samiske tema kan implementeres i undervisningen. De som gir ut boka, Universitetsforlaget, er fornøyde med satsingen.

– Vi har store forhåpninger til denne boka, sier redaktør ved Universitetsforlaget, Evelinn Throne-Holst.

Evelinn Throne-Holst, Forlagsredaktør lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetsforlaget

Evelinn Throne-Holst er forlagsredaktør for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetsforlaget.

Foto: Universitetsforlaget

Den gis ut nå, men lanseres ikke før på samenes nasjonaldag, 6. februar.

– Når vi først skal komme med en så flott og viktig bok, så ønsker vi å virkelig markere det på samenes egen dag, sier Throne-Holst.

– Vi ønsker, vet og tror at denne boka vil finne sin plass inn i utdanning, da vil de også bli oppmerksom på boka i god tid før pensum for neste semester settes, legger hun til.

Vil inspirere

Nå håper forfatterne at boka blir tatt i bruk til høsten.

– Og at lærere kan finne inspirasjon i den til å ha mer om samisk i sin undervisning, uansett hvilket fag man underviser i, sier Karlsen.

Realfags- og historielærer Vegar Einvik Heitmann er kanskje en av dem.

Det er jo flere deler der som angår nettopp naturfag og matematikk, blant annet det som viser at samisk har elementer av algebra for eksempel, det syns jeg er veldig interessant, smiler han.

Og ikke minst så kommer det til å gi meg en større forståelse sånn grunnleggende sett om det samiske, som jo kan være nyttig i uansett fag.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK