Hopp til innhold

Nussir på tiggerferd til staten

Gruveselskapet Nussir ASA ber statsråd Monica Mæland om statsstøtte for å få i gang gruva i Kvalsund.

Rushfeldt

Øystein Rushfeldt i gruveselskapet Nussir ASA har bedt statsråd Monica Mæland om statsstøtte for å få i gang sitt gruveprosjekt i Kvalsund. (Foto: Allan Klo/NRK)

Foto: Allan Klo / NRK

I brevet, som ble sendt til Nærings-og fiskeridepartementet i sommer, ber Nussir om tilgang til statlig risikokapital for å få gruveprosjektet i Kvalsund opp og stå.

Gruveselskapet understreker at de fremdeles vil hente hoveddelen av finansieringen fra det private, åpne kapitalmarkedet.

Les også: Største planlagte forurensning

Vil ha statlig risikokapital


Men de vil ha drahjelp fra staten for å muliggjøre starten for det som gruveselskapet selv omtaler som et viktig signalprosjekt for Norge.

”En løsning der det gis tilgang på ¼ til 1/3 av kapitalbehovet for fullføring av feasibility vil kunne forløse et viktig signalprosjekt for Norge.", skriver Øystein Rushfeldt, administrerende direktør i Nussir ASA. Feasibility betyr undersøkelse av mulig lønnsomhet.

Brevet ble skrevet etter Nussirs møte med statssekretær Lars Jakob Him (H) i Nærings- og fiskeridepartementet.

Les også: Useriøs mineralsatsning i nord

Utrolig å søke statlig hjelp

Økonomiprofessor Erik S. Reinert

– At Nussir søker statlig pengehjelp for å gjennomføre et av norgeshistoriens største forurensningsprosjekter, er nesten utrolig, mener økonomiprofessor Erik Reinert. (Foto: Bente Bjercke)

Foto: Bente Bjercke

– At man nå søker hjelp av statlig risikokapital for å kunne gjennomføre det som er blitt kalt "norgeshistoriens største planlagte forurensning" er nesten utrolig, sier Erik Reinert. Han er økonomiprofessor ved universitetet i Tallin, og har erfaring med gruvevirksomhet i Latin-Amerika.

Økonomiprofessoren utdyper sin uttalelse:

– En ting er at noen skal tjene penger på forurensningene - noe helt annet er det at norske skattebetalerne også synes å måtte være med på spleiselaget for å subsidiere forurensningene slik at de skal bli bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Les også: Norges største kobberforekomst

– Ser ikke prisrisikoen

Reinert har tidligere slaktet beregningsgrunnlaget i ”Sektoranalysen for mineralnæringen”, som er grunnlaget for regjeringens nordområdesatsing, ”Framtid i nord”. Rapporten kom i våres.

– Det som gjør hele situasjonen så skummel at det den "offisielle" norske rapporten, ”Sektoranalyse for mineralnæringen”, ikke diskuterer prisrisikoen ved fremtidige gruveprosjekter, men forutsetter at de høye prisene fra 2011, som er historisk unormalt høye, vil holde seg, påpeker professoren.

Les også: Gruveboble kan gi finanskrisesyndrom

Statsråd nekter å kommentere

Monica Mæland

Næringsminister Monica Mæland nekter å kommentere arealkonflikten mellom gruvevirksomhet og fiskeri og reindrift. Foto: NTB Scanpix

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

I følge regjeringens “Framtid i nord” vil en satsing på gruver fortrenge andre næringer som fiskeri og reindrift. Selv om rapporten går langt i å si at det er politikerne som skal avgjøre om det blir gruve i Kvalsund eller ikke, nekter Nærings-og fiskeridepartementet å se denne næringskonflikten. Statsråd Mæland vil ikke svare på spørsmålet om hun ser at gruvene vil fortrenge verdiskapingen i fiskeri og reindrift.

Berg- og dalbane

Regjeringen satser på nye gruver uten at de vet hva det har kostet å rydde opp etter forurensning fra tidligere gruvedrift. Økonomiprofessor Reinert frykter at fellesskapet får regninga om mineralsatsingen slår feil.

I 2011 nådde en rekke metallpriser et historisk høyt nivå. Prisen på kobber nådde for første gang en kilopris på 10 dollar. Siden 2011 har kobberprisene falt med ca. 32 prosent. I tabellen for verdiskaping tar regjeringens utredning utgangspunkt i metallprisene fra 2011, at uttaket av malm skal dobles frem til år 2030 og holde seg uendret frem til år 2050.

Sektoranalysen viser at break-even-prisen for Nussir ASAs planlagte gruve i Kvalsund ligger på 4-5 dollar pr kilo kobber. Break-even, på norsk nullpunkt eller dekningspunkt, er punktet der inntekter og utgifter er like.

Les også: Sanners gruve-ja strider mot folkeretten

Norges største kobberforekomst

For en drøy uke siden skrev Nussir i en pressemelding at fjellryggene i Nussir og Uveryggen inneholder dobbelt så mye kobber enn tidligere antatt.

Gruveselskapet hevder at Nussir er Norges største kobberforekomst.

– Påfallende oppjusteringer

– Det er jo påfallende at etter hvert som kobberprisen synker oppjusteres stadig størrelsen på kobberforekomsten i Nussir, sier økonomiprofessoren.

Han er skeptisk til gruveselskapets stadige oppjusteringer av malmforekomstene.

– Men denne oppjusteringen rører jo ikke ved det sentrale punktet: Nussir (og andre norske kobberforekomster) synes å være drivverdige kun i de korte periodene da kobberprisen ligger flere ganger over normalnivået. Slike unormale kobberpriser har man hatt tre ganger i de siste 100 årene, i perioden rundt 1. Verdenskrig, på 1970-tallet og inntil nå nylig.

Repparfjord

Om gigantforurensningen vil bli bedriftsøkonomisk lønnsomt, avhenger av kobberprisene, sier økonomiprofessor. (Foto:Bente Bjercke)

Foto: Bente Bjerke / NRK

– Går ikke inn i konkrete prosjekter

– Vi i Nærings- og fiskeridepartementet har ikke egne ordninger for å gå inn med penger i konkrete prosjekter. Staten tilbyr derimot en rekke virkemidler for å supplere markedet, bl.a. gjennom Innovasjon Norge. Derfor er det Innovasjon Norge og resten av virkemiddelapparatet som eventuelt må vurdere dette. Vi er opptatt av å styrke ordningene for å sikre at bedriftene får tilgang på kapital, skriver statssekretær Lars Jakob Him (H) i en e-post til NRK Sápmi.

Han understreker at Innovasjon Norge ikke kan fullfinansiere Nussir.

Økonomiprofessoren påpeker at det er staten og fylkeskommunen som eier Innovasjon Norge. Dermed er skattebetalerenes penger også Innovasjons Norges pengepung.

Les også: Kilometervis med spor etter Nussir

Lønnsom gigantforurensning?

– Om gigantforurensning vil bli bedriftsøkonomisk lønnsomt er jo helt avhengig av hvordan kobberprisene vil utvikle seg, sier professoren.

Reinert forklarer at kobberprisene i løpet av de siste femten årene har svingt kraftig.

– Tidlig på 2000-tallet lå kobberprisene lenge på godt under 2 dollar pr. kg, så sent som 2009 var prisen nede i under 3 dollar pr kg. På topp i slutten av 2010 var prisen oppe i 10 dollar pr kg, nå er den på rundt 6,6 dollar pr kg. Trenden på futures-markedet er lett synkende.

– Mindre forurensende å spille på kasino

Fremtiden for mineralindustrien er preget av stor uvisshet.

Er man interessert i stor risiko, slår det en at det å spille på kasino ville vært et mindre forurensende alternativ enn å satse på marginale gruveforekomster.

Erik S. Reinert


– Usikkerheten er stor, og Nussir selv sier at deres produksjon vil utgjøre en promille av verdens årlige kobberproduksjon. Er man interessert i stor risiko, slår det en at det å spille på kasino ville vært et mindre forurensende alternativ enn å satse på marginale gruveforekomster.

Administrerende direktør i Nussir ASA, Øystein Rushfeldt, har ikke ønsket å kommentere denne saken.

Korte nyheter

  • Gárttai buohccevissui go várjalii nissona sámevaši vuostá

    Klemet Anders Buljo lei ovttas Ann-Mari Pettersen Maggain ja eará gussiiguin jođus ruoktot heajain Álttás sotnabeaivvi čuovganeapmái, go muhtun almmái galgá leat dadjan rasisttalaš dadjamušaid sápmelaččaid birra Maggai.

    Klemet Anders Buljo galgá leat geahččalan jaskkodahttit albmá, juoidá maid álggus nagodii. Go vázzilii eret albmá luhtte, de galgá son leat rohkkáhan Buljo.

    – Fáhkkestaga hoigadii mu nu ahte gahččen vázzinravddas, ja nu doddjui čibbeskálžu, muitala Buljo NRK:i.

    Buljo soaitá šaddat čuohpadit čippi.

    Politiija áššáskuhttinovddasvástideaddji, Cecilie Evertsen, ii muital detáljaid dáhpáhusas, muhto duođašta NRK:i ahte politiijat ledje báikkis. Almmái lea váidojuvvon ja ášši dutkojuvvo.

    Klemet Anders Buljo på sykehuset
    Foto: Privat
  • Hilgu Muolkkuid elektrifiserema

    Les på norsk.

    Finnmárkku stuorradiggeáirras Guovddášbellodagas, Geir Adelsten Iversen, hilgu Muolkkuid elektrifiserema. Son oaivvilda ahte eai olat ráđđehusa eavttuid elektrifiseremii.

    – Mii geat dovdat Finnmárkku diehtit ahte ná stuorra elfápmohuksen ii dáhpáhuva 2030 ovdal. Danne lea dušše hilgut Muolkkuid elektrifiserema ja mearridit ahte doalahat gássafápmorusttega, dadjá Iversen.

    Son dadjá ahte Norgga váráiduhttinsihkarvuođa ferte sihkkarastit nationála fápmovuogádaga bokte, ovdal go Muolkkuid sáhttá elektrifiseret.

    – Stuorra bieggafápmohuksen ii leat čoavddus. Dat bilida dehálaš ealáhusaid Finnmárkkus.

    Geir Adelsten Iversen
    Foto: Simon Piera Paulsen / NRK
  • Avlyser elektrifiseringen av Melkøya

    Loga sámegillii.

    Finnmarks stortingsrepresentant for senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, vil avlyse elektrifiseringen av Melkøya. Han mener regjeringens forutsetninger for elektrifiseringen ikke vil bli oppnådd.

    – Vi som kjenner Finnmark ser at en så stor kraftutbygging ikke kommer til å skje innen 2030. Derfor er det bare å avlyse elektrifiseringen av Melkøya og slå fast at gasskraftverket står, sier han.

    Han sier at Norge må sikre forsyningssikkerheten gjennom det nasjonale kraftsystem før Melkøya kan elektrifiseres.

    – Massiv utbygging av vindkraft er ikke veien å gå. Det vil ødelegge for viktige næringer i Finnmark.

    Geir Iversen (Sp) inne i stortingssalen. Iversen kommer fra Hasvik kommune i Finnmark.
    Foto: Erlend Hykkerud / NRK